Tidligkveite på krabbejakt Kræmmervika 08.05.13-12.05.13
[FONT=Calibri]Kunnskapen sportsfiskere har skaffet seg de siste årene om Havets Dronning har utvilsomt gitt ny viten om muskelbuntens vaner og uvaner. Det tidlige fisket, det vil si fisket mellom gytetiden i desember-mars engang og det tradisjonelle sommerfisket, har vært ett relativt ubeskrevet blad. Som vanlig i kveitefisket har noen svensker gått foran, og fanget kveite langt mot nord i april-mai. Tre østlendinger, hvorav to som knapt har vært nord for Sinsenkrysset, bestemte seg for å teste om de kunne overliste Lofotens Dronninger, til tross for advarsler om prematur fiskefeber.[/FONT]
Dag 1, onsdag – Streikebrytere
[FONT=Calibri]Avreise var planlagt etter jobben, alt var nøye timet og tilrettelagt for å sikre at turen nordover skulle gå raskt og effektivt slik at vi kunne våkne uthvilte og klare for tøffe fiskeøkter på torsdagen. Allerede onsdag morgen kollapset planleggingen, i form av streik hos Widerøs personale. Med morgenkaffen i vrangstrupen og tilløp til panikk måtte alternativ reiserute spikres sammen fortere enn svint. Det ble en hektisk morgen, med telefoner til flyselskaper, leiebilselskaper, fergeselskaper, deltagerne på turen og vårt ankomststed. Kort fortalt ble reiseruten Gardermoen-Bodø, leiebil til fergekaia på Bognes, ferge til Løddingen og så bil igjen ned til Kræmmervika. Planen om en tidlig kveld i rorbua i Kræmmervika måtte vike plassen for over 12 timer med reising. Vårt streikebryteri var både slitsomt og langtekkelig, men Widerøs personale skal ha for at det førte til at vi fikk se Lofoten i all sin prakt. [/FONT]
[FONT=Calibri]Klokken 03.00 natt til torsdag var det tre trøtte karer som stupte i seng, klare for tre timers søvn og så Eventyret Lofoten.[/FONT]
Dag 2, torsdag – Kilo Bravo på Vestfjorden
[FONT=Calibri]Kanskje ikke helt våkne og uthvilte, men definitivt giret og klare våknet vi til strålende sol. Kokken i Kræmmervika og tilhørende restaurant Havets Helter disket opp med en fantastisk bacalaoliknende fiskesuppe servert med nybakt brød til, og med mat i magen ble dagens plan rullet ut. Vi skulle ut med Bernard, en lokal kjentmann, og sjarken hans Kilo Bravo. Sjarken var et perfekt valg for dagen, siden dønningene rullet hardt fra Vestfjorden rett på utsiden av moloen. Samtidig er det vanligvis en klar fordel å få tips av en kjentmann også, så forventningene var høye.[/FONT]
[FONT=Calibri]Turen rundt og ut til områder som lå mer i le var en ujevn en. Det er ikke til å komme unna at været alltid har en sentral rolle på fisketur, og i Nordnorge mer enn noe annet sted her til lands. Men sjarken gjorde jobben, og med på veien fikk vi en innføring i sjarkens elektronikk, motor og øvrige funksjoner. For en båtinteressert østlending var gjennomgangen av sjarkens finurligheter og utstyr både interessant og lærerik. [/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
[FONT=Calibri]Vi konsentrerte fisket rundt østsiden av Nappstraumen, mot Vestfjorden. Her var vi brukbart i le, og området er kjent for både stor torsk og kveite. Et lite tips for de mindre sjøsterke er å ta reisesyketabletter i god tid før man skal ut, for på havet ruller det godt dagen etter en natt med blåsevær.[/FONT]
[FONT=Calibri]Dessverre ble utbyttet rent fangstmessig denne dagen ikke det helt store. Til Bernards forsvar var vindforholdene vanskelige, og vi fisket med grovt utstyr som effektivt sorterer bort de vanlige ”tusenbrødrene” av torsk og sei som utvilsomt befant seg under kjølen. Skulle man ønske fisk uansett, vil en vanlig svenskepilk på 250-500g nærmest gi fangstgaranti. Vi hadde en del smånapping og røsking i våre store jigger, men ingenting ble med opp.[/FONT]
[FONT=Calibri]Selv om fangstbakken var mistenkelig tom når dagen var slutt, var det allikevel en flott dag på sjøen. Naturen rundt var akkurat så dramatisk som man har lest at naturen er, og med havørn svevende over sjarken ble ikke opplevelsen noe mindre. Bernard viste seg å være godt kjent med stedsnavn og lokal historie og delte villig vekk av sin kunnskap. Stemningen var god og timene fløy. Før vi visste ordet av det var vi tilbake på brygga ved Kræmmervika rorbuer, en opplevelse rikere.[/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT] Det var forresten stint av småfisk under flytebryggene, så jeg fikk testet UV-funksjonen på kameraet mitt.
[FONT=Calibri]Middagen ble om mulig en enda større kulinarisk nytelse enn frokosten. Selv om det er mulighet for klassisk ”gutta på tur mat” som hamburgere i restauranten, hadde vi hørt lovord om fiskerettene. Kokken fikk frie hender, og skuffet ikke. For vår del var kombinasjonen torsk og spagetti uventet, men utrolig godt. Perfekt tilberedt, i en passe kraftig og smakfull saus og med en frisk salat til, var det akkurat hva vi trengte for å avslutte en flott dag på sjøen. [/FONT]
[FONT=Calibri]Om det var maten, den kalde Macken eller de hyggelige nederlenderne ved nabobordet som gjorde at klokken gjorde kvantesprang er uvisst, men timene fløy. Klokken ble alt for mye alt for fort, og hodet fikk knapt nok kjenne på puten før det var klart for neste dag.[/FONT][FONT=Calibri] [/FONT]
Dag 3, fredag – Vi gjør ting vi ikke kan, Dea Fatum smiler.
[FONT=Calibri]Torsdagens sosialisering satte sine spor, så det første morgenbittet fikk være i fred fra oss. Tre fiskeklare østlendinger stod først ved bryggekanten i tolvtiden, heldigvis hårfint timet opp mot høyvann klokken ett. Fra før av hadde vi blitt tipset om at det var timen før, og et par timer etter høyvann som var det optimale, så her var ”trua” på topp. Undertegnede var ikke så rent lite nervøs, det var tross alt jeg som hadde overtalt de andre gutta til å legge sine surt oppsparte feriepenger i kveiteutstyr, flyreise og båtleie. Min erfaring med kveitefiske var riktignok milevis foran mine petri brødre, men fortsatt på et nivå hvor jeg hadde lest mer om kveite enn faktisk fisket etter den. I mitt stille sinn håpet jeg at jeg nå hadde lært av mine tidligere feil, og ikke ledet meg selv og gutta ut på ville og fiskeløse veier. Vi hadde leid en 17` åpen Rana med 30 HK på, stuet ned nok jigger og annet utstyr til å bestykke en velutstyrt sportsbutikk og var klare for en dag på sjøen. Nå skulle vi prøve oss helt på egenhånd, og målet var KVEITE! [/FONT]
[FONT=Calibri]Denne dagen konsentrerte vi fisket rundt nordvestenden av Nappstraumen. Her er sundet smalere enn i sydøstenden, og det er grunne partier med fart i vannet og masse skjulesteder for en kveite. Allerede på det første nedslippet fikk vi kontakt med fisk, her var det småtorsk på 1-2-3 kilo i bøtter og spann. Kanskje ikke akkurat hva vi hadde reist 12 timer for, men der det er små fisk er det mulighet for store fisk også. På vårt fjerde drift la vi oss nesten midt i strømmen, som nå gikk utover med god fart siden floen nettopp hadde snudd. Strømmen dro hardt på, men i en strømkant mot sydsiden av sundet var vannet litt roligere og det var hit vårt fjerde drift holdt på å bringe oss. På vei mot kanten ble det stadig mer småtorsk.[/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
[FONT=Calibri]Kunnskapen sportsfiskere har skaffet seg de siste årene om Havets Dronning har utvilsomt gitt ny viten om muskelbuntens vaner og uvaner. Det tidlige fisket, det vil si fisket mellom gytetiden i desember-mars engang og det tradisjonelle sommerfisket, har vært ett relativt ubeskrevet blad. Som vanlig i kveitefisket har noen svensker gått foran, og fanget kveite langt mot nord i april-mai. Tre østlendinger, hvorav to som knapt har vært nord for Sinsenkrysset, bestemte seg for å teste om de kunne overliste Lofotens Dronninger, til tross for advarsler om prematur fiskefeber.[/FONT]
Dag 1, onsdag – Streikebrytere
[FONT=Calibri]Avreise var planlagt etter jobben, alt var nøye timet og tilrettelagt for å sikre at turen nordover skulle gå raskt og effektivt slik at vi kunne våkne uthvilte og klare for tøffe fiskeøkter på torsdagen. Allerede onsdag morgen kollapset planleggingen, i form av streik hos Widerøs personale. Med morgenkaffen i vrangstrupen og tilløp til panikk måtte alternativ reiserute spikres sammen fortere enn svint. Det ble en hektisk morgen, med telefoner til flyselskaper, leiebilselskaper, fergeselskaper, deltagerne på turen og vårt ankomststed. Kort fortalt ble reiseruten Gardermoen-Bodø, leiebil til fergekaia på Bognes, ferge til Løddingen og så bil igjen ned til Kræmmervika. Planen om en tidlig kveld i rorbua i Kræmmervika måtte vike plassen for over 12 timer med reising. Vårt streikebryteri var både slitsomt og langtekkelig, men Widerøs personale skal ha for at det førte til at vi fikk se Lofoten i all sin prakt. [/FONT]
[FONT=Calibri]Klokken 03.00 natt til torsdag var det tre trøtte karer som stupte i seng, klare for tre timers søvn og så Eventyret Lofoten.[/FONT]
Dag 2, torsdag – Kilo Bravo på Vestfjorden
[FONT=Calibri]Kanskje ikke helt våkne og uthvilte, men definitivt giret og klare våknet vi til strålende sol. Kokken i Kræmmervika og tilhørende restaurant Havets Helter disket opp med en fantastisk bacalaoliknende fiskesuppe servert med nybakt brød til, og med mat i magen ble dagens plan rullet ut. Vi skulle ut med Bernard, en lokal kjentmann, og sjarken hans Kilo Bravo. Sjarken var et perfekt valg for dagen, siden dønningene rullet hardt fra Vestfjorden rett på utsiden av moloen. Samtidig er det vanligvis en klar fordel å få tips av en kjentmann også, så forventningene var høye.[/FONT]
[FONT=Calibri]Turen rundt og ut til områder som lå mer i le var en ujevn en. Det er ikke til å komme unna at været alltid har en sentral rolle på fisketur, og i Nordnorge mer enn noe annet sted her til lands. Men sjarken gjorde jobben, og med på veien fikk vi en innføring i sjarkens elektronikk, motor og øvrige funksjoner. For en båtinteressert østlending var gjennomgangen av sjarkens finurligheter og utstyr både interessant og lærerik. [/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
[FONT=Calibri]Vi konsentrerte fisket rundt østsiden av Nappstraumen, mot Vestfjorden. Her var vi brukbart i le, og området er kjent for både stor torsk og kveite. Et lite tips for de mindre sjøsterke er å ta reisesyketabletter i god tid før man skal ut, for på havet ruller det godt dagen etter en natt med blåsevær.[/FONT]
[FONT=Calibri]Dessverre ble utbyttet rent fangstmessig denne dagen ikke det helt store. Til Bernards forsvar var vindforholdene vanskelige, og vi fisket med grovt utstyr som effektivt sorterer bort de vanlige ”tusenbrødrene” av torsk og sei som utvilsomt befant seg under kjølen. Skulle man ønske fisk uansett, vil en vanlig svenskepilk på 250-500g nærmest gi fangstgaranti. Vi hadde en del smånapping og røsking i våre store jigger, men ingenting ble med opp.[/FONT]
[FONT=Calibri]Selv om fangstbakken var mistenkelig tom når dagen var slutt, var det allikevel en flott dag på sjøen. Naturen rundt var akkurat så dramatisk som man har lest at naturen er, og med havørn svevende over sjarken ble ikke opplevelsen noe mindre. Bernard viste seg å være godt kjent med stedsnavn og lokal historie og delte villig vekk av sin kunnskap. Stemningen var god og timene fløy. Før vi visste ordet av det var vi tilbake på brygga ved Kræmmervika rorbuer, en opplevelse rikere.[/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT] Det var forresten stint av småfisk under flytebryggene, så jeg fikk testet UV-funksjonen på kameraet mitt.
[FONT=Calibri]Middagen ble om mulig en enda større kulinarisk nytelse enn frokosten. Selv om det er mulighet for klassisk ”gutta på tur mat” som hamburgere i restauranten, hadde vi hørt lovord om fiskerettene. Kokken fikk frie hender, og skuffet ikke. For vår del var kombinasjonen torsk og spagetti uventet, men utrolig godt. Perfekt tilberedt, i en passe kraftig og smakfull saus og med en frisk salat til, var det akkurat hva vi trengte for å avslutte en flott dag på sjøen. [/FONT]
[FONT=Calibri]Om det var maten, den kalde Macken eller de hyggelige nederlenderne ved nabobordet som gjorde at klokken gjorde kvantesprang er uvisst, men timene fløy. Klokken ble alt for mye alt for fort, og hodet fikk knapt nok kjenne på puten før det var klart for neste dag.[/FONT][FONT=Calibri] [/FONT]
Dag 3, fredag – Vi gjør ting vi ikke kan, Dea Fatum smiler.
[FONT=Calibri]Torsdagens sosialisering satte sine spor, så det første morgenbittet fikk være i fred fra oss. Tre fiskeklare østlendinger stod først ved bryggekanten i tolvtiden, heldigvis hårfint timet opp mot høyvann klokken ett. Fra før av hadde vi blitt tipset om at det var timen før, og et par timer etter høyvann som var det optimale, så her var ”trua” på topp. Undertegnede var ikke så rent lite nervøs, det var tross alt jeg som hadde overtalt de andre gutta til å legge sine surt oppsparte feriepenger i kveiteutstyr, flyreise og båtleie. Min erfaring med kveitefiske var riktignok milevis foran mine petri brødre, men fortsatt på et nivå hvor jeg hadde lest mer om kveite enn faktisk fisket etter den. I mitt stille sinn håpet jeg at jeg nå hadde lært av mine tidligere feil, og ikke ledet meg selv og gutta ut på ville og fiskeløse veier. Vi hadde leid en 17` åpen Rana med 30 HK på, stuet ned nok jigger og annet utstyr til å bestykke en velutstyrt sportsbutikk og var klare for en dag på sjøen. Nå skulle vi prøve oss helt på egenhånd, og målet var KVEITE! [/FONT]
[FONT=Calibri]Denne dagen konsentrerte vi fisket rundt nordvestenden av Nappstraumen. Her er sundet smalere enn i sydøstenden, og det er grunne partier med fart i vannet og masse skjulesteder for en kveite. Allerede på det første nedslippet fikk vi kontakt med fisk, her var det småtorsk på 1-2-3 kilo i bøtter og spann. Kanskje ikke akkurat hva vi hadde reist 12 timer for, men der det er små fisk er det mulighet for store fisk også. På vårt fjerde drift la vi oss nesten midt i strømmen, som nå gikk utover med god fart siden floen nettopp hadde snudd. Strømmen dro hardt på, men i en strømkant mot sydsiden av sundet var vannet litt roligere og det var hit vårt fjerde drift holdt på å bringe oss. På vei mot kanten ble det stadig mer småtorsk.[/FONT]
[FONT=Calibri][/FONT]
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)