Endelig er vell det første jeg vil si. Jaget etter 10+ gjedda har vert ett vanskelig tema. Frem til i dag.!!
Som noen kanskje har fått med seg så har jeg blit sittende fast oppi ett høl kalt Stor-Elvdal, og fisket har frem til akkurat nå vert ganske rævva. Men en av de artene jeg hadde trua på å kunne dra ny pers på var gjedde. Noen timer langs glommas bredder er blitt gjordt, men med magert resultat. Men en dag skulle den lille pioneren i meg få blo på tann. Jeg hadde egentlig tenkt meg ett vann hvor det skulle vere muligheter for å få agnfisk og da helst sik, som var lite medgjørlig på glomma på den tiden. En kar i klassen nevnte ett bittelite vann noen minutter unna hvor han hadde hørt om sik, og turen gikk bortom for å teste forholda. Etter noen timers fiske med bare abbor traff jeg på en eldre lokal helt som var ute å lufta bikja. Han lurte på om det hadde blitt noe grov abbor. Nei sa jeg, men er nå egentlig ute etter sik til gjeddeagn. Nei sik har det ikke vøri fanga her på flere tiår det svarte helten. Hrmf, tenkte nå jeg, men fortsatte praten med den lokale. Det kunne jo hende han hadde noen gode tips å fara med. Etterhvert kom vi innom temaet stor gjedde, og visse plasser på glomma kom selfølgelig opp. Men så sa han at han hadde skutt gjedder over 10 kilo i dette vannet jeg fisket i. Fort ble samtalen ganske så interresant, er selvfølgelig ingen fæn av gjeddeavskyting, men nå fikk det mislykkede siktjennet en helt annen verdi. Men så, litt lenger uti "skitpraten" presterte den lokale og trøkke tur seg gjedde på godt over 20kilo som skulla ha blitt fanget i garn for en 20 år sida. Jeg fikk selvfølgelig en skeptisk tanke til den lokale, og smaken av den kjente klypa med salt kom sigende. Etter turen som hadde endt med noen små abbor, tok jeg utspillene til den lokale til ettertanke. Hmm, 20 kilo mumle mumle, skrønemaker mumle mumle, bare småabbor i det vannet mumle mumle. Men en skrøne har jo som regel ett vist snev av sanhet i seg, har det ikke? Hmm!?
Etter enda en dag på glommaisen uten resultat bestemte jeg meg for at etter påska skulle det rare lille tjennet testes. Første turen gav fisk på 3950, og noen mindre gjedder. Vell vell, det er da hvertfall gjedde her. Men de snipene hadde da merkbart mye arr i seg? Her har det da ikke blitt garnet på flere 10år!? Snakker vi om kanibaler?? Dagen etter ble det ny tur ut, da bare 2 sniper med tydelige bittmerker begge to. Fikk mer og mer trua på att det måtte vere diger gjedde her. Få gjedder, og de som er små har det blit gomla på av en diger kjeft. Dagen etter fikk jeg endelig større fisk, en på over 5 og en over 6, pluss 2 små sniper med tydelige bittmerker atter en gang. Dag nr 4 ble det ingen fisk på 7 timer, ikke så mye som ett rykk i angeldonet, hmmm hvor vanskelig skulle det vere å lure opp en av de større i ett så lite tjenn.?
Dagen i dag begynte mye som dag 4. Ingen aktivitet i det hele tatt virket det som. Etter å ha utpå vannet i sammenlagt 13 timer uten indikasjon på fisk, kastet det seg på en mindre gjedde som datt av rett føre hullet. Tvilen begynte å komme, og det virket som om resultatet skulle vente på seg atter en gang. Jeg satte meg nedi stolen og funderte, la så inn en liten forespørsel hos moder jord om den ville sjenke meg ei gjedde over 10, slik at jeg kunne sette strek for ismeitesessongen. Og ikke mer en en liten time senere ser jeg det en angeldonet gli sakte ned mot hullet. Jeg hopper opp av stolen, drar med meg pulken hvor alt det essensielle ligger og spurter mot stanga. Lyden av føttene som tråkker gjennom skaralaget blir overdøvet av ett langt tungt runn, som hyler fra nappvarsleren. Runnet var langt og uten stopp, inget sniperun med andre ord. Setter tilslaget og det svarer meeeget tungt i stanga. Fisken kjennes meget tung ut og når det første seige draget fra dyret under isen kommer kjenner jeg knæra nesten svikter. Denne er Stor.! Første observasjon av dyret under iskanten gav nesten hjertestans. Hodet var enormt.! Jeg begynte nesten og fantasere om 15 merket. Prøvde å lure opp snuta til beistet, men treblekorken som hadde kroket satt helt nederst i munnvika med den andre treblen hengende løst. Dette medførte at det ikke var mulig å få snuta opp, og armen måtte tres helt ned i hullet for å prøve å få tak under gjellelokken. Første to forsøkene endte med at gjedda dro avgårde før jeg fikk tak, tredje forsøk endte opp inne i kjeften på fisken (noe som gikk overaskende bra) og det var ikke føre det fjerde forsøket at jeg fikk skikkelig tak og kanibalen kom glidende opp.
Blaut, kald og med hjertepumpa i sky, kunne jeg endelig la meg begeistre av fisken som lå rolig på matta. Så fort at fisken ikke var så stor som jeg først "fryktet", men for en fisk. Stort hode, svær kjeft og virkelig mørk som ei gjedde fra ett slikt lite myrtjenn er.
Her kommer bildet av fisken på matta. Med sine 12460g fordelt over 116cm. Bildet viser målebåndet 107 cm, men ettersom matta ligger i pulken skle gjedda litt nedover slik at halen ble bikket oppover. Uanset ny pers, soleklart.
Poseringsbilde. Ble bare ett bilde ettersom tid er knapp. Jeg ser ikke ut, men det er jo gjedda som skal beundres. Blodet dere ser kommer fra hånda mi ikke gjedda, kevlar er for feiginger, hehe.
Og når man har sett en skapning gli tilbake til sitt rette element blir man såå happy
Det var sesongens siste tur på isen, og det var virkelig digg å ende vintersesongen slik
Oppsumering: Ny pers på 12460 i ett lite tjenn som er så lite at det ikke står navn på det i noe kart jeg har sett enda, og jeg har enda ikke hørt navnet på vannet.
"Hvor fikk du gjeddepersen hen?" "Ehhh, jeg vet ikke.!" hehe
Edit: Nå har jeg fått nyss om hva tjennet heter men i frykt for lokale gjeddesaksere velger jeg å holde det utenfor www sine rekkevidder.!
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
