Endelig var det mulig å komme seg ut en tur, men med en ikke helt frisk kone hjemme ble det ikke alt for lange turen. Det var allerede vannstand som fortale om at leken nå ikke er lagt unna.
Stiller et stort spørsmålstegn til lovligheten med en hengebro som sperrer en elv.
Greit at vannstaden var høy men det kan da ikke komme som noen overraskelse.
Men vi kom oss igjenom og ned i et eldorade av et leksområde.
Ståle hadde alldri vært nede i denne delen av elven og ble meget positivt overrasket over de forholdene han møtte.
Det var to dager sidenen isen hadde gått i den grunne delen av vannet, så håpet om å få noen fisk var ikke stor, men man vet aldri og en liten snipe pleier jo å la seg lure, men ikke i dag.
Canadagåsa og masse stokkender hadde tatt i bruk det flotte våtmarkene som hadde oppstått med så mye vann.
I det område tror jeg den store trollgjedda står. Det er brasme,flire,abbor og mort i vannet så det skal være nok av mat.
Når vannstaden er som den er nå går elva rimelig stri, men Olsen synes det rett og seltt var gøy å ro, problemet var bare at han ikke kom seg opp. Rett for vi skulle svinge inn i roligere vann satta han seg fast i et sivbelte. Ja ja walmann fikk oss løs.
Fikk testet noen nye beten og Bjerks har allerede blitt en favoritt. Utrolig lettjerket og glider helt utrolig flott. Den 10+ følelsen jeg hadde når jeg fikk se bete har ikke blitt noe mindre.
Herlige glid, grymt bra attitude i vannet og den røde tailen vekker oppsikt, denne leverer.
Så til den lille John Snows, O my good. at en slik lite bete kan ha så mye i seg er utrolig, til og med en mister Olsen ble litt småsjalu på den.
Ja ja det var en start, og nå får man håpe at vann etter vann blir fiskebare.
Hvor lengre tid det tar hvor kortere blir sesongen............................
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
