Etter lørdagens fiske valgte vi å ta turen opp til Mjøsa igjen på søndag.
Noe som skulle vise seg å være et valg som gå oss lite fisketid, men desto mer elgtid.
Vi prøvde oss på Hamargrunna først, men ga fort opp da alt av merker er på min kartplotter.
Vi fiska i område en god stund, men det ville seg ikke der i dag.
Før vi reiste ut denne dagen traff vi på en fiske ivrig polakk som delta med seg i det vie og det brede.
Han fisket abbor nå og hans Pb fra Mjøsa var 1,8 kg. Så han skjønte ikke helt hvorfor vi ikke teste ut det fiske isteden for gjedde. Han fortalte også om fine ismeite gjedder på opp i mot 12-13 kg i et vist område. Så kom det en glad ørrettroller, like snakkesalig å koselig som polakken, mye glade morgenmennesker på Hamar.
Sola skinner alltid på Toten :-))
Jo da vi fikk fisket litt men det skulle vise seg at mye av tiden skulle dreie seg om en, først klassifisert som en albatross på lang avstand, men som etter hvert ble korrigert til en svømmende elg.
Det var noe rart med dette. Vi hadde sett en elg på land litt tidligere og plutselig ser vi den på veg fra Nes til Kapp. På denne tiden av døgnet i et slikt område er det ikke normalt at en elg legger på svøm.
Men elgjakta i bakhode og at skadd dyr ofte trekker til vann valgte vi å kjøre bort til den.
Få den til å snu å få den opp på land.
Å forstyrre dyr på denne måten liker jeg ikke å gjøre, men med misstangen om at noe kunne være feil valgte vi å presse den mot og opp på land.
Klart det kan være spennende å kjøre inn til en stor elg som svømmer for å ta bilder ol, men slik oppførsel stresser bare dyre så det skal man normalt ikke gjøre.
Etter hvert fikk vi den mot land og den fikk fotfeste og da fikk vi etter hvert se hva som var galt.
Bakbeinet på venstre side var ikke i bruk i det hele tatt, det bare hang der helt uten funksjon.
det er trist når et så flott dyr er skadd, det blir så hjelpesløs på en møte.
Skogens kongen hinker rundt på 3 bein.
Ved denne furua på elgen stående. Jeg og Roger ringte Steinar Moen som helt sikkert kjenner noen i viltnemda i område og det tok ikke lange tiden før telefonen ringte tilbake fra en kar med børse.
Han lurte på hvor vi var ????? På wallman plassen holdt jeg på å si hehehe. Jeg ble svar skyldig da jeg ikke hadde peiling på hvor vi akkurat var ved navn, så prøvde meg på har ei øy til høyre for oss, ei elv som renner ut og ei bøye bla bla bla, så ba jeg han ringe tilbake til Steinar etter som han viste hvor vi var ved navn.
Så bli vi stående. Jeg og Roger i båten, mens elgen sto på land og snudde seg til høyre og til venstre.
Så kom den ut på steinen for så å trekke seg et par meter inn igjen.
Var ingen tvil om at den ville ut igjen. men så setter den fart på tre bein bort over rullesteinen så vannet spruta, uff dette så ikke bra ut. Vi valgte å følge etter på god avstand slik at den ikke skulle bli borte, men den forsvant for oss. Utrolig hvordan en elg kan hjemme seg inne i kratt og kjærr.
Så får vi se grunnen til at elgen plutselig satte fart. En hund kom i fæla til elgen som var ute med en uviten rådyrjeger om hva vi hadde sett.
Vi trodde dette var han vi snakket med på telefonen så vi seig inn til land og slo av en prat, men dette vioste seg å være en annen kar som da var på rådyrjakt, men
han hadde akkurat fått beskjed over radioen om den skadde elgen, men som rådyr jeger har man ikke amo til å felle en elg.
Vi ble nå beordret til å passe på at elgen ikke la på svøm igjen, noe vi gjorde en god stund, men til slutt valgte vi å forlate posten vår for å fiske videre. Hvordan det gikk med elgoksen vet jeg ikke, vi hørte aldri det smalt.
Når det gjelder fisket blanka vi så det vask denne dagen.
Ikke så mye som et hugg på noen av oss.
Regnet ble til slutt en såpass plagsomt at vi ga oss relativt tidlig denne søndagen.
Når vi kom inn traff på på to nye ørrettroller, to glade karer som kunne melde om to ørreter denne dagen.
Ja denne dagen ble ikke som alle andre fiskedager. Når man er ute i vår natur kan man oppleve mye rart, denne gangen var det hele litt trist.
Dette er andre gangen jeg har måttet ringe viltnemnda. I Begna for (tror det er tre årsiden) traff vi på en skade skutt elg som til sutt ble felt fra vår båt.
Denne gangen var det en påkjørt elgokse og ikke en som hadde blitt skutt på.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
