Ja du, men vi får begynne på begynnelsen.
Ronny og Bjørnar hadde reist opp tidlig på fredag og meldte om dårlig fiske.
Et par slag var det snakk om bare og stemningen sto akkurat ikke i taket, for å si det mildt.
For min del tok jeg fått på reisen tidlige lørdags morgen.
Ved bommet opp fjellvegen møter man dette skiltet og når man vet at man skal ut å gå så blir man litt var. Men får plutselig følelsen av å lukte som en ny grillet sommerkotelett og når man i tillegg ser ut som den flotteste pæresinka så vil jeg tru Bjønnen hadde sett meg som et litt og godt bytte.
Nå traff jeg heldigvis ikke Bjørn på vegen, men skogens konge titta frem langt oppe på fjellet.
Jeg måtte stoppe bilden å ta bilder av ei flott gammel sæter så lå like ved vegen.
Så tenkt så gjort, da ble jeg var over at det sto en elgokse litt lengre ned.
Han vart litt kjæ mæ så den stakk, men jeg tenkte at denne flyger itte langt. Så jæ rigga bilen bakover å jaggu sto den itte litt lengre ned. Lang hold men jeg la ann i vinduskarmen på bilen og prøvde å holde kamera så rolig som mulig. Skudde gikk og elgen er med i mine opplevelser videre.
Jeg ble hentea på dammen av gutta som nesten allerede hadde gitt opp.
Det var itte mye goord å få med seg på vegen oppover tæll sætra.
Vi valgte å dorge et støkke på vegen og da skulle oppgitthet gå over til ekstrem glede.
F*** der satt den seg fast sa Bjørnar.
Så vartn stille og så fikk vi se at stanga hadde noe tunge hoderist rykk.
Dæven gitt.
Nå skal de sies at vi har fisket i dette vannet i 30 år og den største vi har tatt der er på 3,8 kg.
Vannet har alltid levert ok fisk og det snakkes opp til 12+ på garn, og snakket er sant.
Og på hytta ligger den planker som kan fortelle om garnfisket fisk på 8+.
På stang vet vi ikke om noen større en 3,8 kg.
Nå skulle det vise seg at vi skulle bikke den rekorden.
Nå skal det nevnes at utstyret fisken bli kjørt på ikke var all verden og med 0,20 line (som heldigvis ble bytte sist helg) så skulle fighten bli av den mer skjelvende sorten. Det var tendenser til panikk under hoving. Alle som fisker ørret vet som regel hvor stor ørreten håvene er og det var ikke noe andelenes her.
Hoven var for liten den rett og slett.
Her begynte panikken å spre seg litt hos fiskern Bjørnar Solberg. Da først forsto vi hvor digert dette var. Og gamle rekorden ble blåst vekk.
Det er fæle kræfter i en slik fisk, men til slutt la den seg på siden og nå begynte håv helvete. hehehe
Ting som ikke er rutine er vanskelig nok i seg selv og når fisken er til de grader for stor for håven blir det bære værre.
Gode råd var dyre og ved fjerde forsøk for Bjørnar håven slik at fisken ligger med hode på kanten av håndtaket og ytterkanten litt ned på siden. Ronny tar så tak i halen og så gjør det et felles løft.
Og vips var en ørret på 5100 gr 72 cm lang og 48 rundt buken med en k-faktor på 1,3 oppe i båten.
Ja du kan vel si at stemningen var snudd.
5 kg's ørret er ikke uvanlig i dette landet, men for oss og i dette vannet og på stang, så er den rett og slett jævlig svær. Hverken mer eller mindre.
Å toppe det i løpet av turen skulle vise seg å være svært vanskelig, rett og slett umulig.
Men jeg hadde på en fisk som virket stor på vegen hjem i dag, men den fikk vi aldri hilse på.
For min del hadde jeg gleden av å ta denne flotte stekefisken på en vårflue imitasjon. Min første tørrfluetatt fisk i 2012. Det er stort og det er svine gøy.
Det skal sies at det var tråkt denne helgen. Rett før Bjørnar fikk kjempefisken så han at denne helgen får vi en fisk, men den er svært. Det gikk nesten troll i ord. Vi fikk en svær, men vi fikk også noen mindre. Det ble vel 5 fisker totalt. To på i mellom 600-700gr, og to på rundt 300-400gr.
Her er synderen. Også en liten artig historie. Bjørnar hadde mast (helgen før) om rød cobra men han brukte et annet navn. Og det var den sluken som hadde hatt mest hugg i Norge. Devonsluk mener jeg han så. Devon er ikke det slik som snurrer rundt å som brukes i Mjøsa tenkte jeg og sist helg så tenkte jeg hatt jeg skulle ta med en slik til Bjørnar. Og jeg kjøpte en slik med propell og mange kroker, det var jo selvfølgelig feil. Det var cobra han mente. Så i løpet av uka så fikk jeg fatt i en og ga den til Bjørnar når vi møttes ved dammen.
Så ingen til om at Bjørnar viste hva som gjaldt og når vi fikk frem riktig hva den het ble det bra til slutt det :-))
Her ern, cobran som ørreten tok.
en caps med svært mange hemligheter. Denne fikk jeg av Costi for noen år tilbake å det skjer alltid rare artige ting når den sitter på toppen...............
Vi tok også en liten dorgerundte på veg hjem i dag og igjen skulle cobran levere.
Det er værre å ta actionbilder av ørret. Går litt raskere en gjedde.
For en helg, for noen opplevelser.
På vegen hjem skjedde det mer.
Jeg punkterte.
Ronny mista det som beskytter understællet,
og i mellom Lillyhammer og Mjøsa brua mista en stor henger et dekk i fart. Bilen kom i motsatt kjørefelt, men jeg så dekket skvatt av. Bilen lå vel i 80 km/ timen.
Hjulet i følge Bjørnar skvatt over min bil, jeg trodde den gikk høyt over på vår siden litt bak min bil, men alt skjedde så fort.
Men et stort tilhenger dekk som faller av i 80 km i timen er ikke stil å spøke med.
Herre Gud for en tur og herre gud for en ørret.
Det er det værste rett og slett.
Fangster disse to helgen.
500-600gr
300-350gr
5,1
ca 400
480 gr
1,1 kg
860gr
350-400gr
Pluss noen til jeg ikke har fått tatt bilde av.
Takk for turen Ronny og Bjørnar.
Dette var galskap..........................
pst ved bommen der vi starter å gå møtte vi tre karer i moden alder.
2 over 80 vil jeg tro og en på 70 tallet.
De skulle nå inn til vannet.
Lurte på hvor lenge de skulle være.
"Tja" var svaret. "Vi blir så lenge vi vil i denne alderen."
Jeg håper virkelig at jeg er så sprek når jeg blir gammel.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
