I disse kalde slapseføretider er det på plass med litt mimring fra en tur jeg hadde en tid tilbake som aldri kommer til å gå i glemmeboka.
Sitter her og filosoferer litt. Det er ikke lett å forstå seg på fisking. Jeg lurer på om det i det heletatt finnes ett fasitsvar på hvordan man skal lure de aller største gjeddene, eller om det bare er tilfeldigheter som rår. her er i hvertfall ett eksempel på hvor tilfeldig ting kan være..
For snart 3 år siden var jeg på Steinsfjorden for å ismeite gjedde. Føret var slapsete, med ca en halvmeter snø med 10 cm overvann under. Det var ett helvette å gå på isen, så plassen jeg egentlig skulle på ble vraket til fordel for en lettere tilgjengelig spot. Satte ut 4 stenger, og skulle egentlig inn for å fiske mort, men oppdaget at jeg hadde glemt maggoten i hjemme på kjøkkenbenken. Heldigvis hadde jeg med meg ei kort pilkestang med en blå 7 cm balansepilk på, så jeg fikk da i hvertfall fisket litt.. Uten å sjekke knuta (gjorde ikke det på forrige tur heller) slapp jeg den ned på ca 3 meters dyp i håp om å treffe på noe abbor. Heller ikke stålfortom hadde jeg, selv om jeg har mistet balansepilker her før pga gjedde. Etter å ha landet ei gjedde på 6+ etterfulgt av ei på 4 - 5 kg på ismeite, satte jeg meg ned med balansen igjen, glad og fornøyd og uten særlig tro på mer fisk. Er jo tross alt ikke bare å plukke 6+ fisk i Steinsfjorden. Men da jeg minst ventet, hugg det til på balansepilken. Skjønte med en gang at det var ei gjedde, så jeg løsnet på bremsen for å kjøre den. Morro var det, den hadde mange lange utras som var klin umulig å holde igjen. Der og da var jeg totalt uvitende om vekta på fisken. 3 - 4 kg tippet jeg, Alle gjedder fighter jo bra på lett abborutstyr..
Etter å ha pumpet den gjentatte ganger oppover under isen og skuffet hullet tomt for snø, fikk jeg tilslutt øye på fisken under isen, og panikken bredte seg. Fisken var enorm, rett og slett uvirkelig stor. Balansepilken satt i siden av kjeften, så jeg risikerte å få kroken i fingen, men det er rart hva man kan få seg til å gjøre når det gjelder som mest. Fikk gjellegrep på første forsøk. Jeg lar bildene og den lille videosnutten tale for seg selv..
Tusenvis av stangtimer på steinsfjorden uten ei 10+ gjedde. Og når den først kom, skulle det bli på balansepilk.Sitter her og filosoferer litt. Det er ikke lett å forstå seg på fisking. Jeg lurer på om det i det heletatt finnes ett fasitsvar på hvordan man skal lure de aller største gjeddene, eller om det bare er tilfeldigheter som rår. her er i hvertfall ett eksempel på hvor tilfeldig ting kan være..
For snart 3 år siden var jeg på Steinsfjorden for å ismeite gjedde. Føret var slapsete, med ca en halvmeter snø med 10 cm overvann under. Det var ett helvette å gå på isen, så plassen jeg egentlig skulle på ble vraket til fordel for en lettere tilgjengelig spot. Satte ut 4 stenger, og skulle egentlig inn for å fiske mort, men oppdaget at jeg hadde glemt maggoten i hjemme på kjøkkenbenken. Heldigvis hadde jeg med meg ei kort pilkestang med en blå 7 cm balansepilk på, så jeg fikk da i hvertfall fisket litt.. Uten å sjekke knuta (gjorde ikke det på forrige tur heller) slapp jeg den ned på ca 3 meters dyp i håp om å treffe på noe abbor. Heller ikke stålfortom hadde jeg, selv om jeg har mistet balansepilker her før pga gjedde. Etter å ha landet ei gjedde på 6+ etterfulgt av ei på 4 - 5 kg på ismeite, satte jeg meg ned med balansen igjen, glad og fornøyd og uten særlig tro på mer fisk. Er jo tross alt ikke bare å plukke 6+ fisk i Steinsfjorden. Men da jeg minst ventet, hugg det til på balansepilken. Skjønte med en gang at det var ei gjedde, så jeg løsnet på bremsen for å kjøre den. Morro var det, den hadde mange lange utras som var klin umulig å holde igjen. Der og da var jeg totalt uvitende om vekta på fisken. 3 - 4 kg tippet jeg, Alle gjedder fighter jo bra på lett abborutstyr..
Etter å ha pumpet den gjentatte ganger oppover under isen og skuffet hullet tomt for snø, fikk jeg tilslutt øye på fisken under isen, og panikken bredte seg. Fisken var enorm, rett og slett uvirkelig stor. Balansepilken satt i siden av kjeften, så jeg risikerte å få kroken i fingen, men det er rart hva man kan få seg til å gjøre når det gjelder som mest. Fikk gjellegrep på første forsøk. Jeg lar bildene og den lille videosnutten tale for seg selv..
Tenker mye på den dagen, hvor flaks jeg hadde som glemte maggoten hjemme og som valgte den "ikke fullt så gromme plassen" pga for mye snø og ikke minst klarte å kroke ei gjedde på 14020 gram og 126 cm klokkerent i munnvika med 0,25 mono og vanlig enkel slukknute. I dette tilfellet var det 99 % flaks, flaks og atter flaks som gjaldt, men noe gjorde jeg riktig den dagen. Selv om jeg ikke var klar over det selv. Denne hendelsen har åpnet øynene mine spesielt når det kommer til tolvmodigheten min og evnen til å variere mitt fiske. Jeg vet at store gjedder aldri er langt unna, og at små eller større justeringer kan være utslagsgivende for om man lykkes eller ikke.. Fiske handler mye om å være dyktig, men vel så mye om å være på rett sted til rett tid og ikke minst ha en god porsjon med flaks. Det er det som gjør det så spennende. At hundrevis av ismeitere blanker på ett ikke ukjent gjeddevann på hadeland, før ei helt ukjent dame helt plutselig dukker opp i lokalavisa med ei gjedde på 16+ tatt fra land på en mepps, det er en tankevekker det... At en kompis får ei gjedde på 18 kg og jeg får samme fisken 6 dager senere, hva kaller man det? Flaks? Eller rett plass til rett tid? Det er jo ikke mange slike fisker, kanskje de tar agnet like unølende som mindre gjedder bare at det er vanskelig å treffe nettopp de fiskene mellom alle 6 - 8 kgsene?
Umulig å si. Det er det som er så spennende med verdens beste hobby...
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
