Høstfisket etter Gjedde er i gang for fullt. Den første helgen var det duket for to dager med meite og slowdorging. Kort oppsummert gikk det ikke som forventet. I løpet av todagersøyta fikk vi kun ei lita gjedde på meite den første kvelden. Det var ikke annet å gjøre enn å skylde på dårlige forhold og feil valg av plass. (Det er viktig å alltid ha noe å skylde på)
Neste helg var det som om noen hadde skrudd på en bryter. Kort tid etter agnene var kjørt ut på dypet, hylte to nappvarslere i kor, og snart lå det to store fisker i håven.
Det ble med denne fisken på dorging, og etter ett par timer, putret jeg tilbake til campen igjen. Meitestengene stod i fred resten av dagen og alt var på det normale igjen.
Morgenen etter ringte verden beste vekkeklokke (nappalarmen i det klokka bikket 08:00. Jeg, som gjerne må slumre både to og tre ganger før jeg klarer å stå opp på en vanlig hverdag, spratt opp på nanosekundet og løp ned for å ta tilslag. Nok en gang var det bra stangbøy!
Dagens andre og siste meitegjedde. I alt virvarret av fisk, presterte jeg å glemme vekta på denne, men den var på sju eller åttetallet. Turen begynte å nærme seg slutten, men en siste trollingøkt måtte gjennomføres før vi dro hjem. Jeg hadde så trua at jeg holdt stanga i handa og nistirret på paravanen som om det skulle bite umiddelbart. Det var ett bra valg. Turens siste fisk tok agnfisken veldig forsiktig, men tilslaget satt, og Gjedda, som veide 9870 gram fordelt på 109 cm satte kronen på verket for det som lett kan kalles den mest actionfylte fiskehelgen jeg noensinne har opplevd og trolig kommer til å oppleve på en stund. Det var med hodet høyt hevet vi reiste hjem igjen den Søndagen, klare for en ny arbeidsuke. Men nye helger og forhåpentligvis flere store fisker venter. Lene fikk "bare" en fisk, men den var til gjengjeld stor! Det spørs om jeg noengang kommer til å få lov til å dra ut alene igjen! Konkurranseinnstinktet til den dama er ikke til å tro. Jeg trodde jeg var drøy liksom... |
Läs mer på bloggen