Helt siden jeg startet med spinnfiske etter Gjedde i 2007, har jeg prøvd ut nye baits i en evig søken etter det perfekte kunstagnet. Hva som er det perfekte kunstagnet er veldig individuelt fra person til person, og personlig var jeg mest fan av hardbaits i begynnelsen, men etterhvert som jeg gikk over til Softbaits, oppdaget jeg fort at det leverte mer fisk for meg, og siden den gang har mang en shad vært innom sortimentet. Nå finnes det sikkert hundrevis av forskjellige softbaits å velge mellom, og for å være ærlig, tror jeg ikke det er så veldig stor forskjell fangstmessig om man bruker det ene eller det andre. Enkelte ting kan likevel være lurt å ha i bakhodet når man skal velge agn.
1. farger
Jeg fisker mye i vann hvor Sik og karpefisk er hovedbyttene til gjedda. Personlig er jeg størst fan av naturlige farger. Det er fortrinnsvis fordi jeg fisker i vann med god sikt. På solfylte dager eller i grumsete vann, setter jeg av og til på skrikende farger, da det har vist seg å levere bra med fisk. På Steinsfjorden fisket jeg ofte med fire forskjellige farger for å se om det utgjorde noen forskjell, og på solfylte dager, var det desidert mest action på skrikende farger, mens i overskyet vær var det duse, naturlige farger som gjaldt. Det skulle imidlertid vise seg å ikke være tilfellet overalt, så her må man bare prøve seg frem. Som nevnt har jeg alltid hatt en greie for naturlige farger. Fisker man i ett vann med mye sik, er det i mine øyne mest natulig å bruke sikfarger. Har Gjedda derimot mye Brasme på menyen, setter jeg på brunt eller gullfarger
2. Størrelse og form
Det er mange forskjellige meninger om hvor store baits man bør bruke, og helt sikkert ikke noe fasitsvar på det heller. Det som likevel er sikkert som banken, er at man ikke får mindre småfisk av å bruke store baits. Når jeg setter på en mcbeast i 31 cm, får jeg like mye sniper som hvis jeg skulle fisket med en Mcpike i 17 cm. Nå sies det at de store gjeddene foretrekker store agn når de først spiser, og det kan nok stemme. Likevel liker jeg agn som tilsvarer en gjennomsnittlig byttefisk i vannet jeg fisker i. Er hovedbyttet til gjedda sik, er ett agn på 20 - 30 cm noe jeg alltid begynner med. McPike 25 cm er alltid med på tur, og er nok det agnet jeg har brukt desidert mest under spinnfiske. Jeg kan jo nevne at Gjeddepersen min på 17700 gram tok en sik på snaut 15 cm, så av og til kan man helt sikkert gå ned i størrelse å ha bedre fiske.
3. Kvalitet
Når fisken er på hugget, er det ikke til å unngå at gummiagn får juling, som fører til at halen detter av. Både McPike og McBeast er laget av slitesterk silikon, og tåler mye juling.
4. Bevegelse.
Ett agn som hele tiden er i bevegelse, selv ved sakte innsveiving er for meg ett must. Nå er ikke det noe problem, da de fleste shadder er sensitive for bevegelse, men noen shadder har kraftige bevegelser, mens andre har mer forsiktige. Hva som fungerer best virker å variere fra tur til tur. Det kan også være helt tilfeldig for alt jeg vet. Vi sportsfiskere har en tendens til å tro vi har knekt en kode en dag, for så å få teoriene avkreftet neste dag. Det bringer oss videre til det femte og siste punktet.
5. Å ha trua.
Til syvende og sist er det i mine øyne det viktigste å ha trua på det man fisker med. Fisker jeg med en farge og en shad som jeg har trua på, er det akkurat som om jeg vet at fisken kommer til å ta før eller siden. Man skal hele tiden fiske som om man har en diger følgefisk som følger etter agnet. Korte eller lengre spinnstopp, gjerne rett før båten har ført til at mange fisker som trolig ville snudd, heller valgte å ta agnet. Kaldt vann er gjerne synonymt med trege gjedder, og dermed er det en fordel å fiske sakte. Likevel er det ofte kraftige rykk i agnet som trigger gjedda til hugg. Igjen er det teorier og egne erfaringerler jeg de, og langt ifra noe fasitsvar på noe som helst.
McPike er og vil alltid være en favoritt for meg, og gleden stor da jeg fikk nyss om at nye, naturtro farger er på vei til Norge allerede i september. Stay tuned!
Läs mer på bloggen
1. farger
Jeg fisker mye i vann hvor Sik og karpefisk er hovedbyttene til gjedda. Personlig er jeg størst fan av naturlige farger. Det er fortrinnsvis fordi jeg fisker i vann med god sikt. På solfylte dager eller i grumsete vann, setter jeg av og til på skrikende farger, da det har vist seg å levere bra med fisk. På Steinsfjorden fisket jeg ofte med fire forskjellige farger for å se om det utgjorde noen forskjell, og på solfylte dager, var det desidert mest action på skrikende farger, mens i overskyet vær var det duse, naturlige farger som gjaldt. Det skulle imidlertid vise seg å ikke være tilfellet overalt, så her må man bare prøve seg frem. Som nevnt har jeg alltid hatt en greie for naturlige farger. Fisker man i ett vann med mye sik, er det i mine øyne mest natulig å bruke sikfarger. Har Gjedda derimot mye Brasme på menyen, setter jeg på brunt eller gullfarger
2. Størrelse og form
Det er mange forskjellige meninger om hvor store baits man bør bruke, og helt sikkert ikke noe fasitsvar på det heller. Det som likevel er sikkert som banken, er at man ikke får mindre småfisk av å bruke store baits. Når jeg setter på en mcbeast i 31 cm, får jeg like mye sniper som hvis jeg skulle fisket med en Mcpike i 17 cm. Nå sies det at de store gjeddene foretrekker store agn når de først spiser, og det kan nok stemme. Likevel liker jeg agn som tilsvarer en gjennomsnittlig byttefisk i vannet jeg fisker i. Er hovedbyttet til gjedda sik, er ett agn på 20 - 30 cm noe jeg alltid begynner med. McPike 25 cm er alltid med på tur, og er nok det agnet jeg har brukt desidert mest under spinnfiske. Jeg kan jo nevne at Gjeddepersen min på 17700 gram tok en sik på snaut 15 cm, så av og til kan man helt sikkert gå ned i størrelse å ha bedre fiske.
3. Kvalitet
Når fisken er på hugget, er det ikke til å unngå at gummiagn får juling, som fører til at halen detter av. Både McPike og McBeast er laget av slitesterk silikon, og tåler mye juling.
2 stk Svartzonker McPike 25 cm i fargen fegis etter en sesongs bruk. De har fått gjennomgå, men de holder fortsatt koken! |
Ett agn som hele tiden er i bevegelse, selv ved sakte innsveiving er for meg ett must. Nå er ikke det noe problem, da de fleste shadder er sensitive for bevegelse, men noen shadder har kraftige bevegelser, mens andre har mer forsiktige. Hva som fungerer best virker å variere fra tur til tur. Det kan også være helt tilfeldig for alt jeg vet. Vi sportsfiskere har en tendens til å tro vi har knekt en kode en dag, for så å få teoriene avkreftet neste dag. Det bringer oss videre til det femte og siste punktet.
5. Å ha trua.
Til syvende og sist er det i mine øyne det viktigste å ha trua på det man fisker med. Fisker jeg med en farge og en shad som jeg har trua på, er det akkurat som om jeg vet at fisken kommer til å ta før eller siden. Man skal hele tiden fiske som om man har en diger følgefisk som følger etter agnet. Korte eller lengre spinnstopp, gjerne rett før båten har ført til at mange fisker som trolig ville snudd, heller valgte å ta agnet. Kaldt vann er gjerne synonymt med trege gjedder, og dermed er det en fordel å fiske sakte. Likevel er det ofte kraftige rykk i agnet som trigger gjedda til hugg. Igjen er det teorier og egne erfaringerler jeg de, og langt ifra noe fasitsvar på noe som helst.
Har man trua, får man fisk. Denne gjedda på 10720 gram og 117 cm tok en Svartzonker McPike 21 cm i fargen Nors etter timevis med kasting. |
Läs mer på bloggen