Det telles ned til Abbor-NM på Hurdalsjøen, og da jeg endelig fikk en åpning i kalenderen for en hel dags fiske var det derfor lett å bestemme hvor turen skulle legges, og hva det skulle fiskes etter.
Jeg har nevnt det før, men et godt budskap nevner jeg gjerne igjen: Villmarksbutikken og Pikewallis drar i gang konkurranse i abborfiske, og der planlegger vi i Team Colibri å stille med to lag. TC-1 består av Dag Rødberg og Lars Horgen, mens TC-2 består av Anders Fegri (mannen bak bloggen Kajakkfisker) og undertegnede. Du finner mer info om konkurransen som skal avholdes 09.09.17 HER.
Hverken Anders eller jeg er videre kjent på Hurdalsjøen, og vi følte begge at vi trengte mer praktisk erfaring. Jeg har vært der en gang tidligere, mens Anders hadde sin første tur dit nå. Vi kan med andre ord ikke skryte på oss videre mye lokalkunnskap, og er det noe som er viktig i sportsfiske så er det nettopp lokalkunnskap. Vet du hvordan du skal fiske når og hvor, er mye gjort og mengden god karma man ellers trenger for en bra tur kan reduseres betydelig. Hvis du, som oss, egentlig ikke vet hva du driver med kan resultatet bli trått. Vi trengte virkelig å rekognosere litt.
Siden min Guymarine Evada 540 gjennomgår forberedelser for salg om dagen, ble hun værende hjemme i hagen under presenningen sin, og min Alumarine 10 ("Blikkboksen") ble lempet opp på varehengeren. Det er uansett Blikkboksen jeg kommer til å bruke under konkurransen, så da er det greit at rekognoseringen også skjer med den. Selv om det ante meg at jeg kom til å savne muligheten til å kjøre i plan under transportetappene, det har lett for å bli endel transportkjøring under slik rekognosering og med elmotoren min er Blikkboksen langt fra å plane. 21 punds skyvekraft er ikke all verden.
Uansett så var jeg fremme ved Hurdalsjøen i syvtiden på morgenen og fikk Blikkboksen raskt på vannet. Anders dukket også opp, like giret som meg på testing og rekognosering. Det ble full båt.
Så bar det ut på vannet mens vi diskuterte hva vi mente måtte til, og hva dagen kunne bringe. Vi rakk knapt å starte dagdrømmingen før det dukket opp en stim på SideScan vi nesten bare måtte fiske på.
Vi var begge borti fisk når vi kastet på stimen, men det ble med prøvesmaking av jiggene våre uten fast fisk. Vi kjørte derfor videre så fort min 21 punds elmotor går, dvs 2,2 knop på flatt vann. Da passer det å dorge litt også.
Noen timer senere var vi enige om at fisket var seeeeegt, og begge begynte å bli gule i blikket. Vi siktet oss inn på en bukt i le og tok en benstrekk. Det er mange slike fine plasser som denne i Hurdalsjøen:
Erfaringene fra fisket var litt blandet. På forhånd hadde vi blinket oss ut noen plasser vi virkelig skulle nøte på, og det gjorde vi til gangs også. Det var dog på det mer bevegelige fisket vi fikk fiskene, ikke under nøtingen. Akkurat det passer meg personlig bra, jeg liker meg bedre ved bevegelig fiske enn uendelig kasting på en tilsynelatende død plass.
Under leting etter abbor er SideScan ett fantastisk hjelpemiddel, og her er hovedgrunnen til at jeg har så stor skjerm som en HDS 10m i jolla. Sidescan gjør seg desidert best på en stor skjerm. Her følger to antatte abborstimer, fra to forskjellige steder.
Det er ikke nødvendigvis så enkelt å fastslå om det man ser på SideScan er byttefisk eller abbor, ikke minst i sjøer med karpefisk av litt størrelse kan dette være en utfordring. Samtidig er det ofte slik at små abbor står i ganske store stimer, større abbor i mindre stimer og de virkelig gromme står alene eller med en kompis eller to. Men ser jeg grupper av fisk på SideScan, i nærheten av struktur slik som på bildene over, må jeg nesten ta noen kast uansett.
Vi fikk to greie abbor rundt 30 cm, ellers gikk det mest i nafsing og noen jigghaler forsvant i løpet av dagen. Det skal bli tøft nok å fylle kvoten på fem fisk under konkurransen, hvis den dagen blir en gjentagelse av vår tur.
En ting jeg var litt spent på var batteristatusen på elektronikken og elmotoren, ville de tåle en hel fiskedag? Vi var på vannet ca 07.30 og på land igjen ca 16.30, dvs 8 timer praktisk fiske hvor elektronikken stod på hele tiden og elmotoren ble flittig brukt. Batterier til elektronikken klarte seg med et nødskrik, 5% gjenværende i følge TopBand-appen som henter info fra batteriets BMS:
100 Ah AGM-batteriet jeg brukte på elmotoren var friskt og fint og viste 12,48V når jeg kom hjem, dvs ca 30% utladet og godt innenfor hva det skal tåle. (Mer om batteri-status versus volt kan du lese i DENNE artikkelen.)
Hva lærte vi da?
Läs mer på bloggen
Jeg har nevnt det før, men et godt budskap nevner jeg gjerne igjen: Villmarksbutikken og Pikewallis drar i gang konkurranse i abborfiske, og der planlegger vi i Team Colibri å stille med to lag. TC-1 består av Dag Rødberg og Lars Horgen, mens TC-2 består av Anders Fegri (mannen bak bloggen Kajakkfisker) og undertegnede. Du finner mer info om konkurransen som skal avholdes 09.09.17 HER.
Hverken Anders eller jeg er videre kjent på Hurdalsjøen, og vi følte begge at vi trengte mer praktisk erfaring. Jeg har vært der en gang tidligere, mens Anders hadde sin første tur dit nå. Vi kan med andre ord ikke skryte på oss videre mye lokalkunnskap, og er det noe som er viktig i sportsfiske så er det nettopp lokalkunnskap. Vet du hvordan du skal fiske når og hvor, er mye gjort og mengden god karma man ellers trenger for en bra tur kan reduseres betydelig. Hvis du, som oss, egentlig ikke vet hva du driver med kan resultatet bli trått. Vi trengte virkelig å rekognosere litt.
Siden min Guymarine Evada 540 gjennomgår forberedelser for salg om dagen, ble hun værende hjemme i hagen under presenningen sin, og min Alumarine 10 ("Blikkboksen") ble lempet opp på varehengeren. Det er uansett Blikkboksen jeg kommer til å bruke under konkurransen, så da er det greit at rekognoseringen også skjer med den. Selv om det ante meg at jeg kom til å savne muligheten til å kjøre i plan under transportetappene, det har lett for å bli endel transportkjøring under slik rekognosering og med elmotoren min er Blikkboksen langt fra å plane. 21 punds skyvekraft er ikke all verden.
Uansett så var jeg fremme ved Hurdalsjøen i syvtiden på morgenen og fikk Blikkboksen raskt på vannet. Anders dukket også opp, like giret som meg på testing og rekognosering. Det ble full båt.
Så bar det ut på vannet mens vi diskuterte hva vi mente måtte til, og hva dagen kunne bringe. Vi rakk knapt å starte dagdrømmingen før det dukket opp en stim på SideScan vi nesten bare måtte fiske på.
Vi var begge borti fisk når vi kastet på stimen, men det ble med prøvesmaking av jiggene våre uten fast fisk. Vi kjørte derfor videre så fort min 21 punds elmotor går, dvs 2,2 knop på flatt vann. Da passer det å dorge litt også.
Noen timer senere var vi enige om at fisket var seeeeegt, og begge begynte å bli gule i blikket. Vi siktet oss inn på en bukt i le og tok en benstrekk. Det er mange slike fine plasser som denne i Hurdalsjøen:
Erfaringene fra fisket var litt blandet. På forhånd hadde vi blinket oss ut noen plasser vi virkelig skulle nøte på, og det gjorde vi til gangs også. Det var dog på det mer bevegelige fisket vi fikk fiskene, ikke under nøtingen. Akkurat det passer meg personlig bra, jeg liker meg bedre ved bevegelig fiske enn uendelig kasting på en tilsynelatende død plass.
Under leting etter abbor er SideScan ett fantastisk hjelpemiddel, og her er hovedgrunnen til at jeg har så stor skjerm som en HDS 10m i jolla. Sidescan gjør seg desidert best på en stor skjerm. Her følger to antatte abborstimer, fra to forskjellige steder.
Det er ikke nødvendigvis så enkelt å fastslå om det man ser på SideScan er byttefisk eller abbor, ikke minst i sjøer med karpefisk av litt størrelse kan dette være en utfordring. Samtidig er det ofte slik at små abbor står i ganske store stimer, større abbor i mindre stimer og de virkelig gromme står alene eller med en kompis eller to. Men ser jeg grupper av fisk på SideScan, i nærheten av struktur slik som på bildene over, må jeg nesten ta noen kast uansett.
Vi fikk to greie abbor rundt 30 cm, ellers gikk det mest i nafsing og noen jigghaler forsvant i løpet av dagen. Det skal bli tøft nok å fylle kvoten på fem fisk under konkurransen, hvis den dagen blir en gjentagelse av vår tur.
En ting jeg var litt spent på var batteristatusen på elektronikken og elmotoren, ville de tåle en hel fiskedag? Vi var på vannet ca 07.30 og på land igjen ca 16.30, dvs 8 timer praktisk fiske hvor elektronikken stod på hele tiden og elmotoren ble flittig brukt. Batterier til elektronikken klarte seg med et nødskrik, 5% gjenværende i følge TopBand-appen som henter info fra batteriets BMS:
100 Ah AGM-batteriet jeg brukte på elmotoren var friskt og fint og viste 12,48V når jeg kom hjem, dvs ca 30% utladet og godt innenfor hva det skal tåle. (Mer om batteri-status versus volt kan du lese i DENNE artikkelen.)
Hva lærte vi da?
- Jeg lærte at det ER forskjell på 10 fot på 41 kilo og 17 fot på 700 kilo når man skal fiske to stykker fra samme farkost. Jeg skal ikke si at det kom som noe sjokk, vi kan vel heller si at jeg fortsetter å la meg imponere over hva den lille aluminiumsjolla er kapabel til.
- Jeg lærte at jeg skal begrense utstyrsmengden til konkurransen. Det er rett og slett ikke noe poeng i å ta med mer enn en stor boks, jeg rekker ikke å bruke mer uansett.
- Jeg skal begrense antall stenger fra dagens tre til to. (En multi og en haspel.)
- Jeg lærte at bevegelig fiske kan være vel så effektivt i Hurdal som nøting.
- Min mistanke om treg transport med min tilårskomne elmotor ble bekreftet, en kraftigere motor må til på konkurransen.
- Fiske fra Blikkboksen har en helt egen sjarm, hva med en konkurranse forbeholdt små farkoster i fremtiden? Noe å tenke på.
Läs mer på bloggen