Å leve på skråplanet er ikke helt bra, men nå har jeg i det minste sørget for å få ekkoloddgiverne på Blikkboksen i lodd og vater.
En fordel med å bruke RAM når man lager arm til å ha ekkoloddgivere på er at alt blir justerbart i alle vinkler. Men det er også en ulempe, for kan noe justeres så kan man alltids justere seg bort...
En ting jeg har endret på er selve RAM-armen som holder røret med ekkoloddgiverne. På bildet over bruker jeg den originale lange armen, men den er skiftet til en kort arm som fungerer mye bedre. Alt ble mer stabilt, og i praksis også lettere å justere med den korte armen. Men jeg var ikke helt fornøyd, og bestilte derfor diverse små vatere på eBay for å prøve å gjøre det enklere å treffe perfekt med innstillingen av giverarmen.
Det er ikke alltid like enkelt å få en bra følelse av form og funksjon på slike dingser fra eBay, men prisene var avslappet så jeg kjøpte tre varianter.
Så var neste steg å teste hvilken av de som ville være best egnet. Ut i garasjen for å fundere på hvordan jeg skulle få festet alle tre variantene, og så ut på vannet for å se hva som fungerer i praksis.
Minstemann festet jeg på RAM-armen. Det er i praksis en bortkastet variant, rett og slett fordi kuleleddet ytterst (det som holder armen med ekkoloddgiverne på) er såpass uavhengig av armens vinkel. Samtidig er det lille vateret så lite at man har minimalt slingringsmonn når man justerer, så selve vateret er heller ikke egnet.
Den varianten jeg opprinnelig hadde mest tro på, T-vateret, festet jeg på røret med ekkoloddgiverne på.
Det gjør forsåvidt jobben, men det er vanskelig å få boblen perfekt i vateret i praksis. Vateret havner såpass lavt i forhold til meg, at jeg ikke ser det skikkelig fra min plass i båten, delvis fordi det er under RAM-armen. T-vateret har også en ulempe i form av at det ikke registrerer skjevheter alle veier, med ett slikt vater må man velge om det skal vise skjevheter på tvers eller på langs av båtens fartsretning, eller bruk to stykker.
Siste kandidat limte jeg fast øverst på røret som ekkoloddgiverne sitter på. En solid "klædd" med Sikaflex gjorde nytten. Denne er stor nok til at den er lett å lese av, og siden den sitter øverst på røret er den godt synlig for meg som sitter i båten. Jeg kan faktisk se boblen i vateret fra båtens midtofte, og på den måten fort se om giverholderen har forflyttet seg i marsjen.
Den lett fluoriserende fargen på platen i vateret synes godt uansett lysforhold og det hele ble enkelt å justere. Helt perfekt og akkurat det jeg trengte.
For ordens skyld så kan det være verdt å nevne at man ikke må ha giverne 100% i lodd og vater. Sidescan påvirkes utvilsom mest av feil vinkel men for 2D med såpass bred konevinkel som med min HST-WSBL så skal giveren være ganske så skjev før det får reell effekt på selve dybdemålingen. Man trenger med andre ord ikke å gå i kjelleren dersom man ikke får dette perfekt, men du vil aldri få skikkelig skarpe bilder på sidescan/ downscan eller fine buer på 2D hvis ikke giverne er i vater.
Läs mer på bloggen
En fordel med å bruke RAM når man lager arm til å ha ekkoloddgivere på er at alt blir justerbart i alle vinkler. Men det er også en ulempe, for kan noe justeres så kan man alltids justere seg bort...
En ting jeg har endret på er selve RAM-armen som holder røret med ekkoloddgiverne. På bildet over bruker jeg den originale lange armen, men den er skiftet til en kort arm som fungerer mye bedre. Alt ble mer stabilt, og i praksis også lettere å justere med den korte armen. Men jeg var ikke helt fornøyd, og bestilte derfor diverse små vatere på eBay for å prøve å gjøre det enklere å treffe perfekt med innstillingen av giverarmen.
Det er ikke alltid like enkelt å få en bra følelse av form og funksjon på slike dingser fra eBay, men prisene var avslappet så jeg kjøpte tre varianter.
Så var neste steg å teste hvilken av de som ville være best egnet. Ut i garasjen for å fundere på hvordan jeg skulle få festet alle tre variantene, og så ut på vannet for å se hva som fungerer i praksis.
Minstemann festet jeg på RAM-armen. Det er i praksis en bortkastet variant, rett og slett fordi kuleleddet ytterst (det som holder armen med ekkoloddgiverne på) er såpass uavhengig av armens vinkel. Samtidig er det lille vateret så lite at man har minimalt slingringsmonn når man justerer, så selve vateret er heller ikke egnet.
Den varianten jeg opprinnelig hadde mest tro på, T-vateret, festet jeg på røret med ekkoloddgiverne på.
Det gjør forsåvidt jobben, men det er vanskelig å få boblen perfekt i vateret i praksis. Vateret havner såpass lavt i forhold til meg, at jeg ikke ser det skikkelig fra min plass i båten, delvis fordi det er under RAM-armen. T-vateret har også en ulempe i form av at det ikke registrerer skjevheter alle veier, med ett slikt vater må man velge om det skal vise skjevheter på tvers eller på langs av båtens fartsretning, eller bruk to stykker.
Siste kandidat limte jeg fast øverst på røret som ekkoloddgiverne sitter på. En solid "klædd" med Sikaflex gjorde nytten. Denne er stor nok til at den er lett å lese av, og siden den sitter øverst på røret er den godt synlig for meg som sitter i båten. Jeg kan faktisk se boblen i vateret fra båtens midtofte, og på den måten fort se om giverholderen har forflyttet seg i marsjen.
Den lett fluoriserende fargen på platen i vateret synes godt uansett lysforhold og det hele ble enkelt å justere. Helt perfekt og akkurat det jeg trengte.
For ordens skyld så kan det være verdt å nevne at man ikke må ha giverne 100% i lodd og vater. Sidescan påvirkes utvilsom mest av feil vinkel men for 2D med såpass bred konevinkel som med min HST-WSBL så skal giveren være ganske så skjev før det får reell effekt på selve dybdemålingen. Man trenger med andre ord ikke å gå i kjelleren dersom man ikke får dette perfekt, men du vil aldri få skikkelig skarpe bilder på sidescan/ downscan eller fine buer på 2D hvis ikke giverne er i vater.
Läs mer på bloggen