Den som intet våger, intet vinner. Jeg våger meg på å teste nye vann og vann jeg ikke har besøkt på lenge. Her følger en liten oppsummering av vann Eine og jeg besøkte i pappapermen.
Stovivannet 12.10.16
Stovivannet/ Stovivatnet/ Ståvivannet ligger i Bærum, på kanten av Vestmarka og i et idyllisk kulturlandskap. Vannet er stedvis lett tilgjengelig, særlig i nordenden hvor det er kort gangvei fra bilen til vannet.
Før jeg la turen hit gjorde jeg litt research, så jeg visste at vannet (minst) huser fiskeartene gjedde, abbor og mort. Det skulle visstnok være mye smågjedder, med muligheter for kilosabbor. Google og søk som "Stovivannet fiske" og "Stovivannet fisk" ledet ikke til så mye, men litt fant jeg da. Når jeg gjør slik research for steder jeg aldri har vært, er jeg ikke ute etter GPS-posisjoner for folks personlige rekorder, hva den tok på og når. Jeg prøver å danne meg et bilde av vannet som biotop, artssammensetningen og mulige fiskeplasser. Skal jeg for eksempel ta med utstyr for gjedde, ørret eller abbor? Hva er den primære byttefisken? Er det områder med ferdselsrestriksjoner eller fiskeforbud?
NVE sitt dybdekart kan sees via dybdekart.no og hinter om at vannet er rundt 15 meter på det dypeste. Dessverre ga ikke det dybdekartet meg så mye mer, til tross for at det er logget opp i en tidsalder hvor jeg må forutsette at de brukte ekkolodd og GPS.
Siden jeg må ha med barnevogn rekognoserte jeg også på Norgeibilder.no og kartet på gulesider.no både med tanke på fiskeplaser uten for mye vegetasjon, og grusveier gode nok for barnevogn.
Med tanke på fisking så den sydvestre enden best ut. Ingen eller lite vegetasjon som ville skape problemer ved fiske fra land, og bratt helning ned mot vannet som igjen tyder på en viss dybde ute i vannet. Dog så jeg bare stier her, og ingen av de så ut til å være egnet for barnevognen. Så den enden får heller utforskes med bæremeis i neste runde. Men i nordenden var det en gruslagt sti ned mot vannet, rene autostradaen for en barnevogn.
I nordenden så det ut til at det også var greit å parkere, så da var dagens turmål satt. Det gikk fint å trille ned til brygga, men den andre plassen jeg hadde sett meg ut var utilgjengelig med barnevogn.
Ytterst på brygga er det cirka to meter dypt, og sikten i vannet var mye bedre enn jeg fryktet etter å ha sett all vegetasjonen på flyfoto. Under et sjeldent øyeblikk nådde noen solstråler frem til meg, og da så jeg bunnen ytterst på brygga. (Den var primært dekket av tomme ølbokser, så noe vakkert syn var det ikke.)
Fisket var helt dødt. Siden jeg så at det var mye vegetasjon også under vann, startet jeg med popper (IMA Popkey 80), gikk over til vibrerende hard-bait (IMA Rock N` Vibe 17g) før jeg avsluttet med diverse jigger. 7,5g hode virket perfekt, selv ved kast rett ut. Det ble fort klart for meg at undervannsvegetasjonen slutten noen meter utenfor brygga.
Etter at Eine våknet, tråkket vi litt rundt for å se om vi kom ned til vannet andre steder i nærheten av brygga, uten å lykkes videre med det.
Konklusjon: Jeg kommer muligens tilbake, isfiske bør være ideelt her utenfor vegetasjonsbeltene.
Strømsdammen 13.10.16
Strømsdammen i Holmenkollåsen er et av min barndoms fiskevann. Vannet inngår i OFAs fiskekort, se deres beskrivelse av vannet HER. I følge beskrivelsen ser vannet ut til å fortsatt være dominert av ørekyte og undermåls ørret, OFA anbefaler at all fisk tas opp. Noe som er med på å gjøre Strømsdammen spesiell, er at det er et av få vann med dokumentert gyting av ørret i stille vann. Dette, sammen med at ørret er dammens eneste predator av betydning, fører til overbefolkning av ørret. Jeg pakket derfor om litt i forhold til turen til Stovivannet, abborjigger ble skiftet ut med små sluker.
Skjermbildet over av Strømsdammen er fra Norgeibilder.no. Rød sirkel viser demningen, med sitt lett tilgjengelige fiske. Blå sirkel viser min barndomms lille hemmelighet, en grunn lone hvor det alltid stod en ørret eller to. Grønn firkant er dammens beste fiskeplass, bratt og steinete så komplett umulig med barnevogn. Det er forøvrig i det området ørreten gyter.
Jeg så to vak, hadde ett napp (på IMA Rock N` Vibe) og så våknet junior og det var på tide å gi seg.
I den lille kulpen på nedsiden av demningen var det forresten liv, to små ørret pilte frem og tilbake der. Det ene vaket jeg så i selve dammen var et skikkelig plopp-vak og fant sted rett utenfor den lille hytta.
Konklusjon: Strømsdammen er fortsatt et barnevennlig sted, men det er nok også det hele.
Etter at vi var hjemom skiftet vi fra vogn til bæremeis og gikk ned i Holtekilen rett nedenfor oss. Jeg har bevisst unngått Oslofjorden de siste dagene, delvis fordi vi har vært der mye den siste måneden og delvis fordi nordavinden har gitt elendig fiske. Men nå skulle vi teste hvordan det gikk å fiske mens Eine satt i bæremeis.
Det gikk særdeles bra, så lenge jeg var i bevegelse. Stoppet jeg opp ble det litt klaging. Det gjaldt å kaste ut, og så gå sakte bortover mens jeg sveivet inn. Her fra en liten pause i gåingen.
Mellom Veritas og Henie Onstad (Høvikodden) er det forresten en flott bukt, men akkurat i dag snudde vi her. Jeg ville hjem og sjekke at junior hadde det varmt og godt, og for det må han kles av.
Steinstjernet 14.10.16
Steinstjernet har stått på listen over vann jeg "må" teste helt siden Thomas logget det opp så vi fikk dybdekart for tjernet på dybdekart.no. Du kan se det selv HER. Fra googling vet jeg at vannet har både abbor og gjedde samt diverse byttefisk, og siden det var jeg som behandlet loggene fra Thomas har jeg sett at det er en hel del fisk der. Det er ikke fiskekort for dette tjernet.
Hva slags fisk det var endel av sier dog loggene lite om, vi gjorde uansett et forsøk. Vannet skal ha både mort, suter og karuss, uten at det hjelper meg så mye. Det var ikke meiting vi skulle holde på med nå. Men det var forbausende mye vaking, og siden jeg så flere av fiskene som vaket kan vi fastslå at det er endel små ørret her. Fiskingen ellers ga meg null og niks.
Det støyer endel fra veien, men på den positive siden er det ganske greit å komme til langs hele siden som vender mot veien. På motsatt side er det en sti, og det gikk greit å komme til flere steder der også men da med bæremeis.
Konklusjon: Jeg kommer neppe til å tråkke ned bredden her i fremtiden. Men kanskje man skulle tatt en meitetur en sommer, med en foringskampanje først? Karrus og suter er spennende fisker.
Bogstadvannet 14.10.16
Siden jeg gikk lei Steinstjernet tok vi turen til Bogstadvannet. Målet var egentlig ikke å fiske, men å teste en av de nye dropshotjiggene jeg kjøpte hos M&M i høstferien. DAM Effzett Power V-tail i 10 centimeter og fargen Red Head (den er da mest rosa?) så så spennende ut i pakken sin at jeg bare måtte teste den. Siden dropshotutstyret lå i bilen ruslet jeg ned til bryggene med Eine i bæremeisen for å teste nykommeren litt i vannet.
Jiggen danset rundt helt nydelig, noe av det bedre jeg har sett. Den er akkurat passe stiv i fremparten til å ligge vannrett ut fra kroken, samtidig som de bakerst 3/4-delene av kroppen er veldig myke. Her tror jeg vi har en vinnerjigg for fremtidige turer. Siden vi bare skulle se fort på en jigg, lot jeg kamera, mobil, vekt og annet utstyr ligge igjen i bilen. Men når vi først var nede ved bryggene, kunne vi like gjerne rusle bort til en odde hvor jeg tidligere hadde fått litt abbor ved isfiske.
Der fikk vi selvfølgelig en helt ok abbor på cirka 400g på det første kastet. Abboren hadde noen utrolig flotte farger med mye rødt i, så jeg forbannet meg selv for at vi ikke tok med speilrefleksen. Det ble heller ingen flere kast, for Eina ga klar beskjed om at han var lei og sulten mens abboren svømte tilbake der den kom fra.
Konklusjon: Vi kommer tilbake.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
Stovivannet 12.10.16
Stovivannet/ Stovivatnet/ Ståvivannet ligger i Bærum, på kanten av Vestmarka og i et idyllisk kulturlandskap. Vannet er stedvis lett tilgjengelig, særlig i nordenden hvor det er kort gangvei fra bilen til vannet.
Før jeg la turen hit gjorde jeg litt research, så jeg visste at vannet (minst) huser fiskeartene gjedde, abbor og mort. Det skulle visstnok være mye smågjedder, med muligheter for kilosabbor. Google og søk som "Stovivannet fiske" og "Stovivannet fisk" ledet ikke til så mye, men litt fant jeg da. Når jeg gjør slik research for steder jeg aldri har vært, er jeg ikke ute etter GPS-posisjoner for folks personlige rekorder, hva den tok på og når. Jeg prøver å danne meg et bilde av vannet som biotop, artssammensetningen og mulige fiskeplasser. Skal jeg for eksempel ta med utstyr for gjedde, ørret eller abbor? Hva er den primære byttefisken? Er det områder med ferdselsrestriksjoner eller fiskeforbud?
NVE sitt dybdekart kan sees via dybdekart.no og hinter om at vannet er rundt 15 meter på det dypeste. Dessverre ga ikke det dybdekartet meg så mye mer, til tross for at det er logget opp i en tidsalder hvor jeg må forutsette at de brukte ekkolodd og GPS.
Siden jeg må ha med barnevogn rekognoserte jeg også på Norgeibilder.no og kartet på gulesider.no både med tanke på fiskeplaser uten for mye vegetasjon, og grusveier gode nok for barnevogn.
Med tanke på fisking så den sydvestre enden best ut. Ingen eller lite vegetasjon som ville skape problemer ved fiske fra land, og bratt helning ned mot vannet som igjen tyder på en viss dybde ute i vannet. Dog så jeg bare stier her, og ingen av de så ut til å være egnet for barnevognen. Så den enden får heller utforskes med bæremeis i neste runde. Men i nordenden var det en gruslagt sti ned mot vannet, rene autostradaen for en barnevogn.
I nordenden så det ut til at det også var greit å parkere, så da var dagens turmål satt. Det gikk fint å trille ned til brygga, men den andre plassen jeg hadde sett meg ut var utilgjengelig med barnevogn.
Ytterst på brygga er det cirka to meter dypt, og sikten i vannet var mye bedre enn jeg fryktet etter å ha sett all vegetasjonen på flyfoto. Under et sjeldent øyeblikk nådde noen solstråler frem til meg, og da så jeg bunnen ytterst på brygga. (Den var primært dekket av tomme ølbokser, så noe vakkert syn var det ikke.)
Fisket var helt dødt. Siden jeg så at det var mye vegetasjon også under vann, startet jeg med popper (IMA Popkey 80), gikk over til vibrerende hard-bait (IMA Rock N` Vibe 17g) før jeg avsluttet med diverse jigger. 7,5g hode virket perfekt, selv ved kast rett ut. Det ble fort klart for meg at undervannsvegetasjonen slutten noen meter utenfor brygga.
Etter at Eine våknet, tråkket vi litt rundt for å se om vi kom ned til vannet andre steder i nærheten av brygga, uten å lykkes videre med det.
Konklusjon: Jeg kommer muligens tilbake, isfiske bør være ideelt her utenfor vegetasjonsbeltene.
Strømsdammen 13.10.16
Strømsdammen i Holmenkollåsen er et av min barndoms fiskevann. Vannet inngår i OFAs fiskekort, se deres beskrivelse av vannet HER. I følge beskrivelsen ser vannet ut til å fortsatt være dominert av ørekyte og undermåls ørret, OFA anbefaler at all fisk tas opp. Noe som er med på å gjøre Strømsdammen spesiell, er at det er et av få vann med dokumentert gyting av ørret i stille vann. Dette, sammen med at ørret er dammens eneste predator av betydning, fører til overbefolkning av ørret. Jeg pakket derfor om litt i forhold til turen til Stovivannet, abborjigger ble skiftet ut med små sluker.
Skjermbildet over av Strømsdammen er fra Norgeibilder.no. Rød sirkel viser demningen, med sitt lett tilgjengelige fiske. Blå sirkel viser min barndomms lille hemmelighet, en grunn lone hvor det alltid stod en ørret eller to. Grønn firkant er dammens beste fiskeplass, bratt og steinete så komplett umulig med barnevogn. Det er forøvrig i det området ørreten gyter.
Jeg så to vak, hadde ett napp (på IMA Rock N` Vibe) og så våknet junior og det var på tide å gi seg.
I den lille kulpen på nedsiden av demningen var det forresten liv, to små ørret pilte frem og tilbake der. Det ene vaket jeg så i selve dammen var et skikkelig plopp-vak og fant sted rett utenfor den lille hytta.
Konklusjon: Strømsdammen er fortsatt et barnevennlig sted, men det er nok også det hele.
Etter at vi var hjemom skiftet vi fra vogn til bæremeis og gikk ned i Holtekilen rett nedenfor oss. Jeg har bevisst unngått Oslofjorden de siste dagene, delvis fordi vi har vært der mye den siste måneden og delvis fordi nordavinden har gitt elendig fiske. Men nå skulle vi teste hvordan det gikk å fiske mens Eine satt i bæremeis.
Det gikk særdeles bra, så lenge jeg var i bevegelse. Stoppet jeg opp ble det litt klaging. Det gjaldt å kaste ut, og så gå sakte bortover mens jeg sveivet inn. Her fra en liten pause i gåingen.
Mellom Veritas og Henie Onstad (Høvikodden) er det forresten en flott bukt, men akkurat i dag snudde vi her. Jeg ville hjem og sjekke at junior hadde det varmt og godt, og for det må han kles av.
Steinstjernet 14.10.16
Steinstjernet har stått på listen over vann jeg "må" teste helt siden Thomas logget det opp så vi fikk dybdekart for tjernet på dybdekart.no. Du kan se det selv HER. Fra googling vet jeg at vannet har både abbor og gjedde samt diverse byttefisk, og siden det var jeg som behandlet loggene fra Thomas har jeg sett at det er en hel del fisk der. Det er ikke fiskekort for dette tjernet.
Hva slags fisk det var endel av sier dog loggene lite om, vi gjorde uansett et forsøk. Vannet skal ha både mort, suter og karuss, uten at det hjelper meg så mye. Det var ikke meiting vi skulle holde på med nå. Men det var forbausende mye vaking, og siden jeg så flere av fiskene som vaket kan vi fastslå at det er endel små ørret her. Fiskingen ellers ga meg null og niks.
Det støyer endel fra veien, men på den positive siden er det ganske greit å komme til langs hele siden som vender mot veien. På motsatt side er det en sti, og det gikk greit å komme til flere steder der også men da med bæremeis.
Konklusjon: Jeg kommer neppe til å tråkke ned bredden her i fremtiden. Men kanskje man skulle tatt en meitetur en sommer, med en foringskampanje først? Karrus og suter er spennende fisker.
Bogstadvannet 14.10.16
Siden jeg gikk lei Steinstjernet tok vi turen til Bogstadvannet. Målet var egentlig ikke å fiske, men å teste en av de nye dropshotjiggene jeg kjøpte hos M&M i høstferien. DAM Effzett Power V-tail i 10 centimeter og fargen Red Head (den er da mest rosa?) så så spennende ut i pakken sin at jeg bare måtte teste den. Siden dropshotutstyret lå i bilen ruslet jeg ned til bryggene med Eine i bæremeisen for å teste nykommeren litt i vannet.
Jiggen danset rundt helt nydelig, noe av det bedre jeg har sett. Den er akkurat passe stiv i fremparten til å ligge vannrett ut fra kroken, samtidig som de bakerst 3/4-delene av kroppen er veldig myke. Her tror jeg vi har en vinnerjigg for fremtidige turer. Siden vi bare skulle se fort på en jigg, lot jeg kamera, mobil, vekt og annet utstyr ligge igjen i bilen. Men når vi først var nede ved bryggene, kunne vi like gjerne rusle bort til en odde hvor jeg tidligere hadde fått litt abbor ved isfiske.
Der fikk vi selvfølgelig en helt ok abbor på cirka 400g på det første kastet. Abboren hadde noen utrolig flotte farger med mye rødt i, så jeg forbannet meg selv for at vi ikke tok med speilrefleksen. Det ble heller ingen flere kast, for Eina ga klar beskjed om at han var lei og sulten mens abboren svømte tilbake der den kom fra.
Konklusjon: Vi kommer tilbake.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)