Høsten er her, og adskillige sportsfiskere jubler. Vanntemperaturen er på vei nedover, og for mange betyr det at fisket går oppover. Uansett om det er ørret, abbor, gjedde eller havål man jakter på, så øker gjerne snittstørrelsen på fisken med synkende temperatur. Men jeg gremmes. Jeg er og blir et sommer-menneske. Badeshorts er bedre enn flytedress, caps er bedre enn lue, solfaktor er bedre enn kuldekrem, svette er bedre enn frosne fingre. Høst er vått, vindfullt, kaldt og et varsel om at det bare blir værre.... Skrekk og gru, snart må man via et isborr for å kunne fiske.
Høstdepresjonen varte omtrent 15 minutter, det var det tiden tillot. Bilen skulle pakkes for høstferie på hytta i Vansjø, og med fire personer i en mellomstor bil er ikke det noe å kimse av. Som vanlig blir mine ønsker nedprioritert. Man kommer ikke unna at barnevogn, bleier og klesskift er hakket viktigere enn fars fritidssyssel. Tanken om 5-6 ferdig riggede stenger, 10 bokser med jigger og annen morro, den store håven, utstyr for å veie og måle fisk og flytedressen fikk bli med tanken. Heldigvis ble det plass til litt fiskeutstyr, klemt sånn passe innimellom alt det andre.
Jeg tok med min splitter nye ABU Veritas 2.0 6,6", opp til 30g (M) stang. Den er ikke delbar, og derfor helt perfekt i familiebilen. (Eller?) Stangen har også en splitter ny kinasnelle med kinabraid. Siden jeg kjøpte stangen til 50% på Torshov Sportsfiske ble det hele en tilnærmet perfekt kombinasjon for lettere jiggfiske og dropshot til en brukbar penge. Hvis du er nysgjerrig på Veritas-stengene kan du lese Dags test av to av de HER. Versjonen jeg kjøpte var ikke på test da, men har fått kjørt seg nå, og den leverer varene. Det er ikke ofte det skjer, men denne stangen får mine varmeste anbefalinger til denne bruken. Jeg har tidligere kritisert Veritas 1.0, forgjengeren til 2.0, men denne stangen vil jeg karakterisere som et knallkjøp.
Snella er en ny utgave av en jeg har to stykker av fra før, som jeg bruker til vertikalfiske. De kan du lese om HER. Jeg har vært veldig fornøyd med de, og den nye virker like bra. Den har fått enda noen kulelager, noe som i seg selv ikke betyr noe som helst, og så er magnetbremsen endret på. Avstanden mellom magnetene er økt, og justeringen av bremsen er flyttet inn under dekselet. Rent praktisk kjenner jeg ingen forskjell på ny og gammel modell.
Før Vansjøturen har kombinasjonen vært med på to turer i Oslofjorden. For de som måtte lure på det kan jeg opplyse om at det er fult mulig å fiske makrell med dropshot, selv om det ikke var den arten som var målet der heller. Nå øynet jeg et håp om å få noe mer spennende på kroken.
Tidligere har jeg brukt haspel til dette fisket, men særlig for dropshot og andre rigger som skal/ kan fiskes sakte opplever jeg at jeg får mer kontroll med multiplikatorsnelle. Mer om dropshot-teknikken får du i en egen artikkel som kommer snart. Foreløpig har ikke høsten kommet lengre enn at det fortsatt er bra fart i rovfisken, men jeg ville få ferdig den tekniske artikkelen så jeg tok kun med dropshot-utstyret. Det skulle vise seg å være et godt valg.
Som vanlig med hele familien på hytta, ble det endel sporadisk fisking fra brygga og hyttetomten i Mosseelva. På denne tiden av året har båttrafikken i elva avtatt drastisk, men det er fortsatt morgen og kveld som er best. Fisket i elva er desidert best når elva går, da samles byttefisken i strømkanter og bakevjer og rovfiskene følger etter. Jeg følger derfor alltid med på vannføringen via NVE og håper det skal være litt drag mens jeg er der. Denne gangen viste grafen at vannføringen bare gikk en vei, nedover. Elva ble strupt mer og mer i dagene før vi skulle dra, ikke akkurat en ideell oppladning. Vannstanden var allerede tappet ned til det vanlige vinternivået og var med det cirka en meter lavere enn i juli. For min del er også den lave vannstanden dårlige nyheter, siden de beste fiskeplassene rundt hytta da er ubrukelige fra land, det blir for grunt. Jeg fikk for all del flere abbor fra land, men når de har denne størrelsen er det litt begrenset hvor morsomt det blir i lengden:
Det er mer gøy å fiske når fisken er større enn jiggen. Lån av min fars 12 fots aluminiumsjolle av typen Båtsmann ble redningen, all den tid min egen båt lå igjen i Oslofjorden.
Til gjengjeld krabbet barometeret jevnt oppover, så håpet var tent. YR meldte om trykk opp mot 1040, noe barometeret bekreftet. Både abbor og gjørs er trykkfølsomme, så stabilt eller stigende trykk er klart å foretrekke fremfor fallende.
Det ble heldigvis tid til flere runder i båt rundt hytta. Innimellom mer familiære aktiviteter fikk jeg skvist inn to 15 minutters økter allerede tirsdagen.
Den første økten ga nesten umiddelbart napp, allerede i nedslippet på det andre kastet kunne jeg dra til. Det svarte sånn passelig kilostungt i den andre enden, men etter noen sekunder slapp fisken. To kast senere tok enda en fisk i nedslippet, og den virket som en kopi av den forrige, inkludert evnen til å kvitte seg med kroken. Jeg mistenkte at begge fiskene var gjørs, ingen hoderisting men bare et jevnt drag. Rett før jeg måtte gi meg var det derimot noe som ble sittende, halvveis gjennom kastet dro denne i seg en rosa shad rigget på Spinshot.
Neste økt ble tilbrakt på den andre siden av dyphølen, og bød på litt smånapping før denne tok nesten inne ved båten, intens hoderisting avslørte arten lenge før jeg så den:
Slettes ikke galt på to korte øker, det lovet godt for onsdagen hvor jeg hadde litt mer tid på meg i båten.
Onsdagen begynte tungt, og det hadde ingenting med fisking å gjøre. Guttungen hadde en tøff natt, og det er smittsomt så det ble et ganske trøtt tospann av foreldre. Rett over 03.00 var det tid for vaktskifte oss foreldre i mellom og det er en litt for tidlig start på dagen for meg, særlig når det ikke blir lyst før i syvtiden. Resten av familien var naturlig nok også ganske trøtte denne morgenen, så selv om jeg var våken drøyde det før jeg kom i båten.
Men turen i plan en drøy mil opp til senter av Vansjø sørget for at jeg våknet. Noen stakkarslige små plussgrader gjorde at jeg måtte ha enda en jakke utenpå den tilårskomne flytedressen jeg har liggende på hytta. Slike båtturer minner meg på hvor behagelig det er i egen båt, med lukket kabin og dieselvarmer. En kan få hår på brøstet av mindre, men det var selvfølgelig verdt den iskalde transportetappen. Fisket var litt tregt de fleste stedene, og de fiskene som tok var stort sett gjedder, men hva gjør det når man har strålende sol og Vansjø helt for seg selv?
På vei oppover tok jeg en stopp der Riksvei 120 krysser over Rødsund. Her går det en dypere renne langs land som starter omtrent ved brua og følger nordvestsiden bort til Vannemfjorden. Stedet kan levere fin gjørs og abbor, men nå ble det mest gjedder. Jeg mistet hele tre rigger under brua, alle forsvant i gjeddekjefter. To gjedder kom inn til båten og hilste på også.
Så kjørte jeg videre opp i Vansjø, og etter et par stopp som bare ga enda en smågjedde og et par mikroabbor ankret jeg opp ved Abboren. Stedet levde opp til navnet sitt, og leverte noen abbor rundt 400-500g. Også sundet videre mot Storefjorden leverte, men nok engang mest gjedder og noen bittesmå abbor:
Så var dagens tilmålte fisketid brukt opp og det var tid for retur til hytta. Evig eies kun det tapte.
Torsdagen skulle bli feriens beste fiskedag. Guttungen har vanligvis en lengre soveøkt rundt ti til tolv på formiddagen, og denne dagen benyttet jeg den tiden i dyphølen ved hytta. Jeg startet ikke motoren engang, bare padlet båten over til den andre siden og startet fisket ved beverhytta. Som kartbildet under viser er det et bra utgangspunkt for å fiske av dypkanten, og så beveger jeg meg gradvis langsmed sivkanten og bort mot fjellet der det heter Jomfruland og det er bygget en platting. Plattingen er en populær fiskeplass som er lett tilgjengelig for alle. Den er også en god fiskeplass så lenge man bruker jigg eller dropshot som fiskes langsmed bunnen.
Allerede den første ankringen leverte. Både småabbor og to gjørs ble avkroket og returnert. Men det var ved ankring nummer tre ukens beste fisk kom ombord.
Abboren veide 960g og er årsbeste for min del. Nå er forsåvidt denne turen den eneste i år hvor jeg har satset skikkelig på stor abbor, men kilosabbor i Mosseelva er ikke hverdagskost så jeg var happy som få der jeg satt og gliste i høstsolen. Det er den største abboren jeg har fått i Mosseelva uten at elva går, så kanskje jeg nå har funnet en teknikk som lurer elvas større abbor også når elva står?
Etter den abboren ble det et par mindre abbor før guttungen våknet og jeg måtte gi meg.
Fredagen skulle min bedre halvdel på kurs i Fredrikstad, så ungene og jeg hadde noen timer å slå ihjel i plankebyen. Jeg hadde en ambisjon om å få inn et besøk hos M&M Fritid i Sarpsborg på de timene, og det gikk veien.
Det ble en skikkelig handleøkt, og listen over nytt utstyr ble lang: BFT Vertical Pelagio trigger 5,9' (opp til 40g), Egor fluorkarbon i 0,26mm, DAM Bullet dropshotsøkker i 18 og 14g, Illex Superpin-tail dropshotjigger, Effzett Power V-tail droppshotjigger, Bass Assasin Split Shad jigger og en boks Gulp Alive Minnows i 4". Det er farlig å gå inn i en slik sjappe mens man fortsatt er høy på årsbeste på abbor, "tabben" kostet meg ca 2000. Men er du i området kan jeg ikke annet enn anbefale et besøk. Godt utvalg av gjedde-/gjørs-/abborutstyr kombinert med kunnskapsrik og serviceinnstilt betjening er en vinner, selv om nettbutikken bør oppdateres og butikkens fysiske beliggenhet best kan beskrives som bortgjemt.
Helt på slutten av dagen ble det 5-6 kast fra brygga mens grillen ble varm. Jeg måtte rett og slett teste den nye BFT-stangen i praksis. Stangen selges som en vertikalstang, men jeg hadde tenkt å bruke den som kastestang. Det er ingen hemmelighet at en hel del av stengene som selges som vertikalstenger i Skandinavia, selges som kastestenger for bass-fiske i USA med litt andre klistremerker på og litt annen rigging av stangemnet. Det er ikke noe galt i dette, men det betyr at man ikke nødvendigvis skal se seg helt blind på bruksområdet stangen markedsføres for. Jeg tok derfor bare av både snella og dropshotriggen fra ABUen og flyttet det rett over på BFTen.
Foamgrepet på BFTen er merkbart tykkere enn på ABUen, og noe av det tykkere jeg har vært borti på stenger for såpass lett fiske. Jeg tenkte ikke på det i butikken, men allerede under innsveivingen etter det første kastet slo det meg at her var det mye i hendene mine som påvirket følsomheten. Jeg skjønner virkelig ikke vitsen med det grove grepet, jeg bruker hanskestørrelse 11 så selv om jeg ikke har hender som en gravemaskin er de heller ikke noen puselanker.
Det neste som slo meg, og som jeg heller ikke merket i butikken, var det lange bakskaftet, altså avstanden fra snellefestet og til stangens ende/ butt. Ved vertikalfiske er det helt topp at butten er lang, siden dette gir støtte opp under underarmen når man fisker rett ned. Men under innsveivingen etter et kast med så kort stang føltes det bare helt feil.
Kastelengden ble merkbart kortere med BFTen, kanskje 5 meter eller så kortere. Det er i seg selv ikke overraskende siden stangemnet i seg selv er kortere. Men følelsen av kort stang ble ekstra forsterket av ar snellefestet er såpass langt frem på stangen, så jeg fikk nesten følelsen av at jeg sveivet inn med en av ismeitestengene mine der jeg stod. Stangen virket med ett VELDIG kort.
Det siste inntrykket fra denne superkorte omtalen av BFTen er at den er merkbart mindre følsom enn ABUen. Den er klassifisert med ti gram høyere maksvekt, så at stangen er stivere er naturlig. Men selve følelsen med hva som skjedde ute i vannet var merkbart dårligere. Jeg tror rett og slett stangemnet (klingen) i BFT-stangen er av lavere kvalitet enn i ABUstangen. Som du kanskje skjønner er jeg ikke helt imponert over BFT her, men vi får se om stangen og jeg blir bedre venner etter å ha lekt litt mer sammen og ikke minst skal den testes på det området BFT sier den skal testes; vertikalfiske. Sannsynligvis får den sin ilddåp i Oslofjorden allerede til uken.
Lørdagen gikk bort i pakking og hjemreise, så da kan vi se på feriens to vinnerjigger i steden. Jeg kommer tilbake til dette med valg av jigger når den tekniske artikkelen om dropshot er klar.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
Høstdepresjonen varte omtrent 15 minutter, det var det tiden tillot. Bilen skulle pakkes for høstferie på hytta i Vansjø, og med fire personer i en mellomstor bil er ikke det noe å kimse av. Som vanlig blir mine ønsker nedprioritert. Man kommer ikke unna at barnevogn, bleier og klesskift er hakket viktigere enn fars fritidssyssel. Tanken om 5-6 ferdig riggede stenger, 10 bokser med jigger og annen morro, den store håven, utstyr for å veie og måle fisk og flytedressen fikk bli med tanken. Heldigvis ble det plass til litt fiskeutstyr, klemt sånn passe innimellom alt det andre.
Jeg tok med min splitter nye ABU Veritas 2.0 6,6", opp til 30g (M) stang. Den er ikke delbar, og derfor helt perfekt i familiebilen. (Eller?) Stangen har også en splitter ny kinasnelle med kinabraid. Siden jeg kjøpte stangen til 50% på Torshov Sportsfiske ble det hele en tilnærmet perfekt kombinasjon for lettere jiggfiske og dropshot til en brukbar penge. Hvis du er nysgjerrig på Veritas-stengene kan du lese Dags test av to av de HER. Versjonen jeg kjøpte var ikke på test da, men har fått kjørt seg nå, og den leverer varene. Det er ikke ofte det skjer, men denne stangen får mine varmeste anbefalinger til denne bruken. Jeg har tidligere kritisert Veritas 1.0, forgjengeren til 2.0, men denne stangen vil jeg karakterisere som et knallkjøp.
 |
| ABU Veritas 2.0 |
Snella er en ny utgave av en jeg har to stykker av fra før, som jeg bruker til vertikalfiske. De kan du lese om HER. Jeg har vært veldig fornøyd med de, og den nye virker like bra. Den har fått enda noen kulelager, noe som i seg selv ikke betyr noe som helst, og så er magnetbremsen endret på. Avstanden mellom magnetene er økt, og justeringen av bremsen er flyttet inn under dekselet. Rent praktisk kjenner jeg ingen forskjell på ny og gammel modell.
 |
| Kinasnelle |
 |
| Slike ville jeg ha. |
Som vanlig med hele familien på hytta, ble det endel sporadisk fisking fra brygga og hyttetomten i Mosseelva. På denne tiden av året har båttrafikken i elva avtatt drastisk, men det er fortsatt morgen og kveld som er best. Fisket i elva er desidert best når elva går, da samles byttefisken i strømkanter og bakevjer og rovfiskene følger etter. Jeg følger derfor alltid med på vannføringen via NVE og håper det skal være litt drag mens jeg er der. Denne gangen viste grafen at vannføringen bare gikk en vei, nedover. Elva ble strupt mer og mer i dagene før vi skulle dra, ikke akkurat en ideell oppladning. Vannstanden var allerede tappet ned til det vanlige vinternivået og var med det cirka en meter lavere enn i juli. For min del er også den lave vannstanden dårlige nyheter, siden de beste fiskeplassene rundt hytta da er ubrukelige fra land, det blir for grunt. Jeg fikk for all del flere abbor fra land, men når de har denne størrelsen er det litt begrenset hvor morsomt det blir i lengden:
 |
| Selv små abbor liker dropshot |
Det er mer gøy å fiske når fisken er større enn jiggen. Lån av min fars 12 fots aluminiumsjolle av typen Båtsmann ble redningen, all den tid min egen båt lå igjen i Oslofjorden.
 |
| Redningen |
Til gjengjeld krabbet barometeret jevnt oppover, så håpet var tent. YR meldte om trykk opp mot 1040, noe barometeret bekreftet. Både abbor og gjørs er trykkfølsomme, så stabilt eller stigende trykk er klart å foretrekke fremfor fallende.
Det ble heldigvis tid til flere runder i båt rundt hytta. Innimellom mer familiære aktiviteter fikk jeg skvist inn to 15 minutters økter allerede tirsdagen.
 |
| Morgendis |
 |
| Grei gjørs |
Neste økt ble tilbrakt på den andre siden av dyphølen, og bød på litt smånapping før denne tok nesten inne ved båten, intens hoderisting avslørte arten lenge før jeg så den:
 |
| Grei abbor |
 |
| Fisker av fra begge sider av dyphølen. |
Onsdagen begynte tungt, og det hadde ingenting med fisking å gjøre. Guttungen hadde en tøff natt, og det er smittsomt så det ble et ganske trøtt tospann av foreldre. Rett over 03.00 var det tid for vaktskifte oss foreldre i mellom og det er en litt for tidlig start på dagen for meg, særlig når det ikke blir lyst før i syvtiden. Resten av familien var naturlig nok også ganske trøtte denne morgenen, så selv om jeg var våken drøyde det før jeg kom i båten.
Men turen i plan en drøy mil opp til senter av Vansjø sørget for at jeg våknet. Noen stakkarslige små plussgrader gjorde at jeg måtte ha enda en jakke utenpå den tilårskomne flytedressen jeg har liggende på hytta. Slike båtturer minner meg på hvor behagelig det er i egen båt, med lukket kabin og dieselvarmer. En kan få hår på brøstet av mindre, men det var selvfølgelig verdt den iskalde transportetappen. Fisket var litt tregt de fleste stedene, og de fiskene som tok var stort sett gjedder, men hva gjør det når man har strålende sol og Vansjø helt for seg selv?
På vei oppover tok jeg en stopp der Riksvei 120 krysser over Rødsund. Her går det en dypere renne langs land som starter omtrent ved brua og følger nordvestsiden bort til Vannemfjorden. Stedet kan levere fin gjørs og abbor, men nå ble det mest gjedder. Jeg mistet hele tre rigger under brua, alle forsvant i gjeddekjefter. To gjedder kom inn til båten og hilste på også.
 |
| På gjensyn |
 |
| En abbor mellom gjeddene |
 |
| Stakkars liten |
Så var dagens tilmålte fisketid brukt opp og det var tid for retur til hytta. Evig eies kun det tapte.
Torsdagen skulle bli feriens beste fiskedag. Guttungen har vanligvis en lengre soveøkt rundt ti til tolv på formiddagen, og denne dagen benyttet jeg den tiden i dyphølen ved hytta. Jeg startet ikke motoren engang, bare padlet båten over til den andre siden og startet fisket ved beverhytta. Som kartbildet under viser er det et bra utgangspunkt for å fiske av dypkanten, og så beveger jeg meg gradvis langsmed sivkanten og bort mot fjellet der det heter Jomfruland og det er bygget en platting. Plattingen er en populær fiskeplass som er lett tilgjengelig for alle. Den er også en god fiskeplass så lenge man bruker jigg eller dropshot som fiskes langsmed bunnen.
 |
| Locatiin, locatin, location |
Allerede den første ankringen leverte. Både småabbor og to gjørs ble avkroket og returnert. Men det var ved ankring nummer tre ukens beste fisk kom ombord.
 |
| Årsbeste på abbor |
Etter den abboren ble det et par mindre abbor før guttungen våknet og jeg måtte gi meg.
Fredagen skulle min bedre halvdel på kurs i Fredrikstad, så ungene og jeg hadde noen timer å slå ihjel i plankebyen. Jeg hadde en ambisjon om å få inn et besøk hos M&M Fritid i Sarpsborg på de timene, og det gikk veien.
 |
| Kan fort bli dyrt. |
Det ble en skikkelig handleøkt, og listen over nytt utstyr ble lang: BFT Vertical Pelagio trigger 5,9' (opp til 40g), Egor fluorkarbon i 0,26mm, DAM Bullet dropshotsøkker i 18 og 14g, Illex Superpin-tail dropshotjigger, Effzett Power V-tail droppshotjigger, Bass Assasin Split Shad jigger og en boks Gulp Alive Minnows i 4". Det er farlig å gå inn i en slik sjappe mens man fortsatt er høy på årsbeste på abbor, "tabben" kostet meg ca 2000. Men er du i området kan jeg ikke annet enn anbefale et besøk. Godt utvalg av gjedde-/gjørs-/abborutstyr kombinert med kunnskapsrik og serviceinnstilt betjening er en vinner, selv om nettbutikken bør oppdateres og butikkens fysiske beliggenhet best kan beskrives som bortgjemt.
Helt på slutten av dagen ble det 5-6 kast fra brygga mens grillen ble varm. Jeg måtte rett og slett teste den nye BFT-stangen i praksis. Stangen selges som en vertikalstang, men jeg hadde tenkt å bruke den som kastestang. Det er ingen hemmelighet at en hel del av stengene som selges som vertikalstenger i Skandinavia, selges som kastestenger for bass-fiske i USA med litt andre klistremerker på og litt annen rigging av stangemnet. Det er ikke noe galt i dette, men det betyr at man ikke nødvendigvis skal se seg helt blind på bruksområdet stangen markedsføres for. Jeg tok derfor bare av både snella og dropshotriggen fra ABUen og flyttet det rett over på BFTen.
Foamgrepet på BFTen er merkbart tykkere enn på ABUen, og noe av det tykkere jeg har vært borti på stenger for såpass lett fiske. Jeg tenkte ikke på det i butikken, men allerede under innsveivingen etter det første kastet slo det meg at her var det mye i hendene mine som påvirket følsomheten. Jeg skjønner virkelig ikke vitsen med det grove grepet, jeg bruker hanskestørrelse 11 så selv om jeg ikke har hender som en gravemaskin er de heller ikke noen puselanker.
Det neste som slo meg, og som jeg heller ikke merket i butikken, var det lange bakskaftet, altså avstanden fra snellefestet og til stangens ende/ butt. Ved vertikalfiske er det helt topp at butten er lang, siden dette gir støtte opp under underarmen når man fisker rett ned. Men under innsveivingen etter et kast med så kort stang føltes det bare helt feil.
Kastelengden ble merkbart kortere med BFTen, kanskje 5 meter eller så kortere. Det er i seg selv ikke overraskende siden stangemnet i seg selv er kortere. Men følelsen av kort stang ble ekstra forsterket av ar snellefestet er såpass langt frem på stangen, så jeg fikk nesten følelsen av at jeg sveivet inn med en av ismeitestengene mine der jeg stod. Stangen virket med ett VELDIG kort.
Det siste inntrykket fra denne superkorte omtalen av BFTen er at den er merkbart mindre følsom enn ABUen. Den er klassifisert med ti gram høyere maksvekt, så at stangen er stivere er naturlig. Men selve følelsen med hva som skjedde ute i vannet var merkbart dårligere. Jeg tror rett og slett stangemnet (klingen) i BFT-stangen er av lavere kvalitet enn i ABUstangen. Som du kanskje skjønner er jeg ikke helt imponert over BFT her, men vi får se om stangen og jeg blir bedre venner etter å ha lekt litt mer sammen og ikke minst skal den testes på det området BFT sier den skal testes; vertikalfiske. Sannsynligvis får den sin ilddåp i Oslofjorden allerede til uken.
Lørdagen gikk bort i pakking og hjemreise, så da kan vi se på feriens to vinnerjigger i steden. Jeg kommer tilbake til dette med valg av jigger når den tekniske artikkelen om dropshot er klar.
 |
| Godjigg 1 |
 |
| Godjigg 2 |
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
