På torsdagskvelden fikk jeg endelig til en kveldstur til Jarenvatnet. Dette er en innsjø som stadig dukker opp i forskjellige sammenhenger. Etter sigende har fisket her vært knallbra tidligere, men nå er det de færreste som har trua på særlig stor suksess her.
Nye bekjentskaper er alltid hyggelig, men det er også stas å finne igjen noen gamle. Jeg har "funnet igjen" en tremenning gjenom sportsfiskemiljøet. Lars Horgen er akkurat like opptatt av denne galskapen som meg, og nå har vi virkelig funnet tonen. Han bor på Gran og er oppsynsmann i Jarenvatnet. På torsdag var jeg invitert med ham på fisketur. Planen for kvelden var å fiske etter både gjedde og abbor. Lars er glødende engasjert i denne sjøen, og siden han er født og oppvokst på en gård i nærheten kjenner han også sjøens historie godt. Han har nettopp kjøpt sitt første ekkolodd, dvs min Helix 5 SI, men i og med at han kjenner vannet så godt handler det først og fremst om å få bekreftet det han allerede vet om struktur, i tillegg til å finne ut hvor fisken står i dag.
Jeg tar av meg hatten for de som lykkes like godt uten noen form for elektronisk hjelp. Selv har jeg dessverre blitt i overkant begeistret for dybdekart og ekkolodd.
Jarenvatnet er en relativt liten innsjø, med et smalt sund på midten. Rundt vannet finnes det både stein- og sivkanter. Deler av vannet er lite tilgjengelig fra land på grunn av tett skog og siv. En kikk på flyfoto i planleggingsfasen er lurt.
Som nevnt var Jarenvatnet et svært bra fiskevann for en del år siden. Mens det i dag finnes mest abbor, gjedde og mort, fantes det tidligere en god sikbestand og en storørretstamme. I dag har sikbestanden gått en del tilbake, og ørret finnes kun som tilfeldige enkeltindivider. Denne endringen skyldes nok i hovedsak et stort fiskepress, med rettet uttak av de store individene. En slik måte å beskatte fisket på er selvfølgelig ikke bærekraftig, og mens det tidligere var ganske vanlig med gjedde på over 10kg, finnes det nå knapt individer over 5kg.
Ved hensynsløst uttak av de største individene fjerner man de beste genene. At noen i det hele tatt spiser så stor gjedde er i mine øyne uforståelig, all den tid fisken inneholder forholdsvis store mengder miljøgifter.
Det sier vel det meste om mangel på hensyn når man fisker med levende mort, hvilket jo er ulovlig i Norge, og tømmer ut de man ikke bruker under fisket i et vann der arten ikke finnes fra før.
Sjøen hadde tidligere også en svært god krepsebestand. På grunn av overfiske har også denne gått mye tilbake.
Jeg ser ganske klare likheter mellom Jarenvatnet og Steinsfjorden. Hensynsløshet, overfiske og mangel på gjennomtenkt forvaltning virker svært ødeleggende. Mens Steinsfjorden fortsatt slites mellom de som driver kommersielt og de som fisker som hobby, har man virkelig tatt tak i situasjonen i Jarenvatnet. Nye fiskeregler, opprettelse av et tilstedeværende tilsyn og forbud mot all motorisert ferdsel er eksempler på tiltak som er satt i verk. I tillegg trenger man grunneierlagets godkjenning for å sette ut båt. Som kompensasjon er det flere muligheter for å leie båt. Både fiskekort og båtleie kan betales via mobil.
Båtbegrensning er et godt tiltak, men et godt tilsyn er nok nøkkelen til effektiv forvaltning. Skal man begrense fisketrykket må man kartlegge hvem som fisker, og ikke minst ha kontroll med hva som tas ut.
Grunneierlaget går foran med et godt eksempel. Her har andre mye å lære. Spesielt interessant synes jeg det er at man tar forvaltning så alvorlig i et vann som er tilnærmet fritt for ørret. Hvis man nå evner å søke informasjon og erfaringer, og er villig til å legge ned nok ressurser og timer kan Jarenvatnet med tiden igjen bli et vann med godt fiske! Mer om arbeidet til Jarenvatnet Grunneierlag finner du på facebook.
Allerede da vi fikk satt ut båten var det full fart i overflaten rundt oss. Med 20 grader i lufta og 18 i vannet ville kanskje popper fungere vel så bra som gummi. Høsten er i full anmarsj, og fisken blir mer aktiv når det går mot vinter og temperaturen synker, selv om akkurat det synes fjernt en varm sensommerkveld som denne.
 |
| Lars fisker gjedde langs sivkanten. |
Vi startet med å fiske av en sivkant for å se om vi kunne lure noen gjedder. Da huggene uteble rodde vi videre og fant en steingrunne som strekker seg ut fra en odde. Allerede på første kast fikk vi hvert vårt hugg, og det var tydelig at abboren var på plass. Vi fortsatte å fiske rundt odden, og hadde kontakter med jevne mellomrom. Det vekslet mellom den febrilske nappingen til abboren og knallharde gjeddehugg. Vannet fremstår på ingen måte som fisketomt, snarere tvert imot. Næringsfattig er det heller ikke.
 |
| Lars med Jarengjedde. |
 |
| Vi fant fisk... |
Jeg har satt meg som mål å fange stor abbor på krepseimitasjon i løpet av sesongen. Derfor blir det mest kreps for meg, og jeg tror nok jeg takker nei til en del fisk ved å ikke fiske mer med shad. Samtidig er det nok en del fisk som trigges til hugg med kreps selv om de står inaktive på bunnen.
Jeg har slitt veldig med mothuggene i sommer. Som oftest er jeg altfor tidlig ute, og setter mothugget som når jeg fisker annen gummi. Resultatet er at fisken ikke har fått hele krepsen inn i munnen før jeg drar til. Nå har jeg bestemt meg for å vente veldig lenge. Jeg kjenner at fisken tar krepsen, og lar den holde på den en stund før jeg gjør mothugg.
På en liten kant med en del stein og kvist fikk jeg det omsider til å fungere. Jeg fikk kontakt med en større abbor. Den tok jiggen i droppet, men slapp den ganske raskt. Så lot jeg jiggen ligge rolig på bunnen noen sekunder før jeg ga den noen ørsmå, distinkte rykk. Responsen kom umiddelbart, og opp til overflaten kom en flott abbor på 38 cm. Fortsatt et godt stykke unna kiloen, men sesongens klart største på kreps. Rett og slett skikkelig morro!!!
 |
| Undertegnede med 38 cm abbor. |
Tusen takk for turen, Lars! Jeg kommer tilbake...
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
