Etter en uke nordpå, skulle jeg endelig få fisket litt. Dette er mitt tredje besøk i Malangen, ingen av de foregående har vært særlig vellykket. Er det på det tredje det skal skje?
Etter å ha fartet rundt i Balsfjord-trakten en ukes tid, med uendelig mye kaffe og god mat mens vi besøkte diverse av fruens slekt og venner, var jeg veldig klar for å komme meg på vannet. Leilighet for innlosjering av kone og barn var ordnet og jeg hadde leid båt. Dagene før fulgte jeg nøye med på YR, for de to tidligere forsøkene her tydet på at det gjaldt å komme seg så langt ut som mulig. Selve området rundt Mallangen virker utfisket, noe diverse lokalkjente har bekreftet. Det er plenty med småtorsk her som de fleste andre steder nordpå, men skal du treffe på større utfordringer må det enten være sild inne i fjorden eller så får man brenne av bensin og komme seg utover.
Med to voksne og to små barn på tur med fly og leiebil, følger det noen begrensninger hva gjelder baggasje. Men to sett med stang/ snelle ble det plass til. Kveitestangen min, Shimano Beastmaster STC 2030 med en Shimano Tiagra og en lett haspelstang med en Shimano. Haspelstangen er under testing, og var primært med for å få kjørt litt større fisk på for å si noe om egenskapene dens. Testen av stangen kan du lese HER. Med på lasset var noen få kveitejigger på Flying Eye, pluss litt småtteri til den lette stangen.
Kveldene før vi ankom Malangen ble brukt til å se på kartet. Jeg rekognoserer med Navionics sin Boating-app på IPaden, noe som fungerer greit. Helst vil jeg kombinere den med sjøkart på papir, men det hadde jeg ikke tilgang på denne gangen. Appen i seg selv er gratis, men kartene koster deg et årlig gebyr.
Med WIFI i sofaens trygge havn oppdaterer appen kartbildet raskt, og det er null problem å zoome inn og ut. Før jeg drar ut laster jeg også ned området jeg skal ferdes i til IPaden, i tilfelle mobildata ikke fungerer ute på sjøen. Men i sofaen er det fint å sitte å kikke, og så slenge på en markør på potensielle steder.
Ser vi nærmere på den ene markøren jeg har satt, ser du også noe av hva jeg ser etter i en potensiell kveiteplass. I en ideell verden er den strømutsatt med variert bunn med mye sand. Tenk deg "leopardbunnen" man ser etter ved sjøørretfiske, men med dybder fra ca 10 meter og ned til ca 40.
Så sjekker jeg hvordan det ser ut med SonarCharts:
Som du ser på bildet over forsvinner dybdeangivelsene når jeg slår på SonarCharts. Jeg foretrekker derfor å starte letingen uten SonarCharts, og så slå på den for en nærmere kikk på potensielle godplasser.
I egen båt bruker jeg også appen for SonarChart Live, men utleiebåtene hadde ikke WIFI. Utleiebåtene her hos Malangen Resort har ikke det nyeste og hvasseste av elektronikk ombord, men mest irriterende er at de ikke har tatt seg råd til skikkelige ekkoloddgivere. Kværnø-båtene har aktermonterte givere av billigste sort, mer egnet for fiske på 5 meter enn 50 meter. Dette er ikke noe spesielt for Malangen, derfor foretrekker jeg å ta med egen elektronikk i utleiebåter. Det forutsetter dog en annen prioritering av bagasjen enn det var mulighet for på denne turen. Heldigvis fikk jeg en båt med en Lowrance HDS 5 Gen 1, som selv med den billige HST-WSBL ekkoloddgiveren er uendelig mye bedre enn alternativet.
Det var ikke bare haspelstangen som skulle testes i dag. Jeg hadde også med en splitter ny sluk (i mangel på et bedre ord) fra IMA:
Modellen heter Koume 90. Den er beregnet på å kastes med, synker raskt og vibrerer småhissig på sin vei inn. Jeg kommer også til å teste den på vertikalfiske etter røye når jeg får tid til slikt. Men nok om utstyr og slikt, hvordan gikk fisket?
På grunn av litt barnerelaterte forsinkelser kom jeg meg ikke på vannet fult så tidlig som jeg hadde håpet, men i 8-draget var jeg på vei utover.
HDSen og IPaden i skjønn forening.
På fisketur skal man smøre seg med tålmodighet. Men når vinterblek nordmann skal på fisketur i strålende sol må han ta i litt ekstra med smøringen.....
Vel ute var omgivelsene akkurat så storslagne som forventet.
Selv om været var strålende ved avreise, meldte YR om tiltagende vind. Det, kombinert med tåkebanken du ser kanten på i bildet over, gjorde at jeg ikke turte å kjøre helt ut men valgte å fiske på de plassene jeg markerte i IPad-bildet øverst i artikkelen.
Men et par av plassene jeg hadde rekognosert på virket veldig lovende, så skuffelsen over å ikke kjøre helt ut ga seg fort. Når ekkoloddet ser sånn ut er det godt med mat for kveita:
Noen av de litt større torskene klarte å kroke seg på jiggen min også.
Timene føyk slik de vanligvis gjør på fisketur. Det typiske kveitenappet kom aldri, men jeg var i hvertfall borti en kveite. I det jeg skulle sveive opp og kjøre utover for et nytt drift, følger det en kveite etter jiggen. Jeg stanser og vipper jiggen litt opp og ned i det klare vannet, og jaggu tar ikke kveita jiggen. Jeg er helt sikker på at den har svelget unna nok jigg til å få stingeren i munnen, så jeg rapper til. Så feil kan man ta, som bildet under viser...
Etter 12 timer på vannet begynte vinden å bli merkbar og jeg kjørte nærmere Malangen Brygger igjen. Der plukket jeg opp jentungen og så fisket vi litt småtorsk i nærområdet. Unger på fisketur i Nordnorge er "bankers", med masse napp og stadig fast fisk.
Med litt hjelp ble det nærkontakt med flere småtorsk.
Jeg avsluttet dagen med en kald en i baren.
Oppsummert gikk dette årets besøk langt bedre enn tidligere. Nå var alt på stell hos Malangen, og det er en betydelig forbedring. Men fisket for min del er ikke spennende nok, så jeg tviler på at jeg kommer tilbake enda en gang.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
Etter å ha fartet rundt i Balsfjord-trakten en ukes tid, med uendelig mye kaffe og god mat mens vi besøkte diverse av fruens slekt og venner, var jeg veldig klar for å komme meg på vannet. Leilighet for innlosjering av kone og barn var ordnet og jeg hadde leid båt. Dagene før fulgte jeg nøye med på YR, for de to tidligere forsøkene her tydet på at det gjaldt å komme seg så langt ut som mulig. Selve området rundt Mallangen virker utfisket, noe diverse lokalkjente har bekreftet. Det er plenty med småtorsk her som de fleste andre steder nordpå, men skal du treffe på større utfordringer må det enten være sild inne i fjorden eller så får man brenne av bensin og komme seg utover.
Med to voksne og to små barn på tur med fly og leiebil, følger det noen begrensninger hva gjelder baggasje. Men to sett med stang/ snelle ble det plass til. Kveitestangen min, Shimano Beastmaster STC 2030 med en Shimano Tiagra og en lett haspelstang med en Shimano. Haspelstangen er under testing, og var primært med for å få kjørt litt større fisk på for å si noe om egenskapene dens. Testen av stangen kan du lese HER. Med på lasset var noen få kveitejigger på Flying Eye, pluss litt småtteri til den lette stangen.
Kveldene før vi ankom Malangen ble brukt til å se på kartet. Jeg rekognoserer med Navionics sin Boating-app på IPaden, noe som fungerer greit. Helst vil jeg kombinere den med sjøkart på papir, men det hadde jeg ikke tilgang på denne gangen. Appen i seg selv er gratis, men kartene koster deg et årlig gebyr.
 |
| Bra app |
Med WIFI i sofaens trygge havn oppdaterer appen kartbildet raskt, og det er null problem å zoome inn og ut. Før jeg drar ut laster jeg også ned området jeg skal ferdes i til IPaden, i tilfelle mobildata ikke fungerer ute på sjøen. Men i sofaen er det fint å sitte å kikke, og så slenge på en markør på potensielle steder.
 |
| Markere potensielle godplasser. |
Ser vi nærmere på den ene markøren jeg har satt, ser du også noe av hva jeg ser etter i en potensiell kveiteplass. I en ideell verden er den strømutsatt med variert bunn med mye sand. Tenk deg "leopardbunnen" man ser etter ved sjøørretfiske, men med dybder fra ca 10 meter og ned til ca 40.
 |
| Kvete her mon tro? |
Så sjekker jeg hvordan det ser ut med SonarCharts:
 |
| På med Sonarcharts |
Som du ser på bildet over forsvinner dybdeangivelsene når jeg slår på SonarCharts. Jeg foretrekker derfor å starte letingen uten SonarCharts, og så slå på den for en nærmere kikk på potensielle godplasser.
I egen båt bruker jeg også appen for SonarChart Live, men utleiebåtene hadde ikke WIFI. Utleiebåtene her hos Malangen Resort har ikke det nyeste og hvasseste av elektronikk ombord, men mest irriterende er at de ikke har tatt seg råd til skikkelige ekkoloddgivere. Kværnø-båtene har aktermonterte givere av billigste sort, mer egnet for fiske på 5 meter enn 50 meter. Dette er ikke noe spesielt for Malangen, derfor foretrekker jeg å ta med egen elektronikk i utleiebåter. Det forutsetter dog en annen prioritering av bagasjen enn det var mulighet for på denne turen. Heldigvis fikk jeg en båt med en Lowrance HDS 5 Gen 1, som selv med den billige HST-WSBL ekkoloddgiveren er uendelig mye bedre enn alternativet.
Det var ikke bare haspelstangen som skulle testes i dag. Jeg hadde også med en splitter ny sluk (i mangel på et bedre ord) fra IMA:
 |
| IMA Koume 90 |
Modellen heter Koume 90. Den er beregnet på å kastes med, synker raskt og vibrerer småhissig på sin vei inn. Jeg kommer også til å teste den på vertikalfiske etter røye når jeg får tid til slikt. Men nok om utstyr og slikt, hvordan gikk fisket?
På grunn av litt barnerelaterte forsinkelser kom jeg meg ikke på vannet fult så tidlig som jeg hadde håpet, men i 8-draget var jeg på vei utover.
 |
| På vei ut til eventyret |
HDSen og IPaden i skjønn forening.
 |
| Gode venner |
 |
| Krigsmaling med faktor 50. |
 |
| Fjord og fjell |
 |
| Der er selveste Storhavet. |
Men et par av plassene jeg hadde rekognosert på virket veldig lovende, så skuffelsen over å ikke kjøre helt ut ga seg fort. Når ekkoloddet ser sånn ut er det godt med mat for kveita:
 |
| Torsk i bøtter og spann |
Noen av de litt større torskene klarte å kroke seg på jiggen min også.
 |
| Torsk i 1-2-3-4 kilosklassen |
Timene føyk slik de vanligvis gjør på fisketur. Det typiske kveitenappet kom aldri, men jeg var i hvertfall borti en kveite. I det jeg skulle sveive opp og kjøre utover for et nytt drift, følger det en kveite etter jiggen. Jeg stanser og vipper jiggen litt opp og ned i det klare vannet, og jaggu tar ikke kveita jiggen. Jeg er helt sikker på at den har svelget unna nok jigg til å få stingeren i munnen, så jeg rapper til. Så feil kan man ta, som bildet under viser...
 |
| Close, but no cigar. |
Etter 12 timer på vannet begynte vinden å bli merkbar og jeg kjørte nærmere Malangen Brygger igjen. Der plukket jeg opp jentungen og så fisket vi litt småtorsk i nærområdet. Unger på fisketur i Nordnorge er "bankers", med masse napp og stadig fast fisk.
 |
| Erica fisker |
Med litt hjelp ble det nærkontakt med flere småtorsk.
 |
| Kose fisken |
 |
| Mack må det være |
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
