Når jeg oppsummerer sesongen oppunder jul er det alltid et par aborrturer som kommer høyt på lista over høydepunkter. Ikke nødvendigvis fordi uttellingen har vært så enormt god målt i antall kilo, men fordi det rettede fisket etter aborr rett og slett gir masse glede og gode opplevelser.
På fredag var vi på Hurdalsjøen på jakt etter aborr. Håpet var at de var ferdige med gyting, og klare for å spise seg opp igjen. Med 13 grader i vannet burde tempoet ha økt litt også.
Gjestefisker og matros denne gangen var min svoger, Kristian. Han er en sånn type fisker som kan holde på i timesvis uten uttelling. Alltid blid og positiv, og med enorm evne til å glede seg over de små tingene når vi er på tur. Praten går lett og timene flyr. Jeg kjører meg ofte litt bort i valg av strategi, og legger gjerne ambisjonene høyt. Ofte er jeg i tvil over valg av hobby ved turens slutt. Da er det fint å ha med en som er glad i å fiske, og å være på tur, men som ikke legger så mye i det.
Været var helt klart ikke med oss denne gangen. Vind fra nord og regn er sagt å ikke være særlig godt fiskevær, men når jeg har funnet plass i kalenderen til en helaften ute med båten må jeg hvertfall gi det en sjanse.
Vi brukte litt tid på å cruise rundt og lete etter fisken med ekkoloddet. De faste bankerskantene der det går fra 15m til 2m holdt nesten ikke fisk. Det var generelt overraskende lite fisk å se. Vi valgte derfor å gå inn på grunt vann, rundt 2m, og spinnfiske mens vi driftet. Det tok ikke lang tid før Kristian fikk på en fin snipe i et område med mye vegetasjon. Den var ikke av de største, men likevel stor stas på lett utstyr. Dessverre ble det ikke noe bilde av denne.
Vi fortsatte fisket inne på grunna og etter noen få kast fikk jeg på en fin aborr.
Hurdalsjøen holder stor aborr, over 1 kg, men det er langt mellom dem. Imidlertid er aborrbestanden i sjøen god, med grei gjennomsnittsstørrelse. Dette gjør fiske i sjøen særdeles barnevennlig, og på gode dager kan man nesten bli litt bortskjemt.
Til tross for stusselig vær lykkes vi med å få 12 aborr, og tilsvarende antall sniper. Det virker som at gjeddeleken i 2014 var vellykket, for jeg har aldri fått så mange smågjedder på en kveldsøkt. Disse småtassene har utrolig skarpe tenner, og angriper jiggen så det smeller i stanga. Før jeg skjønner hva som har skjedd er både fisk og jigg borte. Dette til tross for at jeg gikk opp til 0,5mm fluorcarbon fortom. Skal man være helt sikker på at de ikke stikker av med jiggen er nok stål-/titanfortom eneste mulighet.
Kveldens beste jigg var Gunki Grubby Shad i fargen Red Ghost. Dette er jiggen som gutta på Stockholms Fiske & Fritid brukte mest da de vant fjorårets Perch Pro (se den på kanalgratisdotse på Youtube). Stein på Villmarksbutikken ga meg streng beskjed om å prøve den.
Det som skiller den fra mange andre shad-jigger jeg har er at den har en tynn tail som blir veldig livlig når den dras gjennom vannet. Jeg synes halen ligner veldig på Westins RingTeez og Lunker City Ribster. Selve kroppen er kort og litt klumpete, og buken er veldig bred. Dette gir den en rullende gange, samtidig som silhuetten av jiggen blir større.
Vi kastet inn håndkleet rett etter midnatt. Det var fortsatt ikke mørkere enn skumring, og jeg skulle gjerne fortsatt. Dagene nå rundt St.Hans er magiske for oss som liker å være ute. Man kan fiske døgnet rundt. Fisken er i farta og livet gliser!!!
Skitt fiske!!!
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
På fredag var vi på Hurdalsjøen på jakt etter aborr. Håpet var at de var ferdige med gyting, og klare for å spise seg opp igjen. Med 13 grader i vannet burde tempoet ha økt litt også.
Gjestefisker og matros denne gangen var min svoger, Kristian. Han er en sånn type fisker som kan holde på i timesvis uten uttelling. Alltid blid og positiv, og med enorm evne til å glede seg over de små tingene når vi er på tur. Praten går lett og timene flyr. Jeg kjører meg ofte litt bort i valg av strategi, og legger gjerne ambisjonene høyt. Ofte er jeg i tvil over valg av hobby ved turens slutt. Da er det fint å ha med en som er glad i å fiske, og å være på tur, men som ikke legger så mye i det.
 |
| Grisevær! |
Vi brukte litt tid på å cruise rundt og lete etter fisken med ekkoloddet. De faste bankerskantene der det går fra 15m til 2m holdt nesten ikke fisk. Det var generelt overraskende lite fisk å se. Vi valgte derfor å gå inn på grunt vann, rundt 2m, og spinnfiske mens vi driftet. Det tok ikke lang tid før Kristian fikk på en fin snipe i et område med mye vegetasjon. Den var ikke av de største, men likevel stor stas på lett utstyr. Dessverre ble det ikke noe bilde av denne.
Vi fortsatte fisket inne på grunna og etter noen få kast fikk jeg på en fin aborr.
Hurdalsjøen holder stor aborr, over 1 kg, men det er langt mellom dem. Imidlertid er aborrbestanden i sjøen god, med grei gjennomsnittsstørrelse. Dette gjør fiske i sjøen særdeles barnevennlig, og på gode dager kan man nesten bli litt bortskjemt.
Til tross for stusselig vær lykkes vi med å få 12 aborr, og tilsvarende antall sniper. Det virker som at gjeddeleken i 2014 var vellykket, for jeg har aldri fått så mange smågjedder på en kveldsøkt. Disse småtassene har utrolig skarpe tenner, og angriper jiggen så det smeller i stanga. Før jeg skjønner hva som har skjedd er både fisk og jigg borte. Dette til tross for at jeg gikk opp til 0,5mm fluorcarbon fortom. Skal man være helt sikker på at de ikke stikker av med jiggen er nok stål-/titanfortom eneste mulighet.
 |
| 30cm - 0,5 kilo - uten hemninger |
Det som skiller den fra mange andre shad-jigger jeg har er at den har en tynn tail som blir veldig livlig når den dras gjennom vannet. Jeg synes halen ligner veldig på Westins RingTeez og Lunker City Ribster. Selve kroppen er kort og litt klumpete, og buken er veldig bred. Dette gir den en rullende gange, samtidig som silhuetten av jiggen blir større.
 |
| Gunki Grubby Shad - Kjendisjigg |
 |
| Tynn tail og tykk mage |
Skitt fiske!!!
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
