Vårfiske i ferskvann kan være en skikkelig seig opplevelse. Den ene dagen snør det, og den neste er det knallvær. Har man, som jeg, begrenset tid til å fiske må man ta en tur når det passer, og ikke når forholdene tilsier det. Jeg våknet opp til 4 kuldegrader, sol og vind fra nord. Forrige dagen snødde det tett. Med andre ord ikke akkurat perfekt for aborrfiske, men tanken på at noe kunne være på gang fikk meg ut av huset. Vannet vi skulle fiske i er ikke særlig kjent for godt fiske, men etter sigende holder det en god krepsebestand, og derav også stor aborr. For min del var det nok et eksempel på at vann man stadig passerer, men aldri har fisket i, også kan by på gode opplevelser.
Planen var å møte Sondre Øistad og prøve å lure noen aborrer. Sondre jobber på Villmarksbutikken, og i tillegg til å være ivrig meitefisker har han fisket aborr med krepseimitasjoner lenge. Dette er spådd å være den neste store trenden innen aborrfiske. Metoden innebærer at man fisker med såkalte offset- eller weedless-kroker. Krokspissen gjemmes inne i jiggen, noe som gjør at man kan fiske på bunnen på steder med mye struktur, uten å sette fast i stokker eller ødelegge krokspissen på steiner. I tillegg gjør krokutformingen at krepsen reiser seg og vifter med klørne når jiggen slippes ned på bunnen. Jeg hadde så vidt testet disse jiggene tidligere og var veldig spent på resultatet. Krepsejiggene har masse detaljer. I tillegg lukter mange av dem ganske interessant...
Som det meste annet som gjelder vårfiske bør også fiske med krepsejigger foregå med lavt tempo. I praksis slepes jiggen sakte bortover bunnen, med små bevegelser i stangtoppen. I blant kan jiggen få ligge helt i ro på bunnen en stund før man fortsetter å fiske den inn. Ofte kan aborren plukke jiggen mens den ligger i ro. Denne måten å fiske på føles litt uvant i begynnelsen. Man slipper å tenke på å sette fast i bunnen, men samtidig får man en ekstrem følelse med alt av struktur. Det krever nok mye øvelse for å fullt ut forstå hva som skjer under vannet, men allerede nå er jeg mye mer bevisst på det jeg kjenner i stanga. Så lenge man ikke tar i for mye når man beveger jiggen er det utrolig hvor mye struktur man kan dra den gjennom uten å sette fast.
Det som jeg synes er mest uvant med denne fiskemetoden er at man må sette skikkelige mothugg. Imidlertid er timingen avgjørende. Når jeg fisker med vanlige jiggskaller er det som oftest ikke nødvendig å dra til alt jeg kan for å kroke fisken. Når man fisker med offsetkroker må man imidlertid dra til skikkelig for å eksponere krokspissen. Er aborren liten vil den ofte ta bare kloa på jiggen, mens de store tar hele jiggen. Da er det viktig å ha god timing slik at man ikke drar jiggen ut av munnen på fisken.
Vi hadde kontakt med flere fisker i løpet av dagen. En del av huggene var typiske gjeddehugg der det smeller til i stanga, og man kjenner det seige draget.
Jeg hadde imidlertid kontakt med noe jeg mener kan ha vært en ganske stor aborr fordi nappet var mer forsiktig. Jeg lot jiggen ligge da jeg først kjente bevegelsen i stanga og kjente at fisken plukket opp jiggen. Bevegelsene var mer rykkvise og energiske. Likevel føltes fisken ganske tung. Jeg satte et mothugg og kjente at jeg hadde fast fisk. Skuffelsen var derfor stor da spennet i stanga ble helt borte etter ca 10 sekunder. Da jeg fikk jiggen opp på land så jeg at fisken hadde hatt jiggen i munnen uten at krokspissen hadde kommet fram. Likevel følte jeg at jeg hadde fast fisk under hele fighten. Sondre hadde selvfølgelig fått med seg alt, og kunne meddele at det var det mest puslete mothugget han noen gang hadde sett...
Jeg har nå virkelig forstått hva som menes med timing. Fisken hadde jiggen i munnen lenge. Den holdt helt fast, og jeg hadde masse tid til å sette mothugget skikkelig, eller "For konge og Fedreland", som Sondre kalte det. Å la fisken få tid til å få hele jiggen inn i munnen før jeg setter et skikkelig mothugg blir min viktigste arbeidsoppgave på neste tur.
Det ble ingen aborr på meg denne gangen. I steden ble det en liten gjedde som plaster på såret. Med 7-20 grams stang, 0.12 braid og 0.33 fluorcarbon fortom er selv en liten gjedde en artig opplevelse.
Valg av stang er nok avgjørende for å lykkes med denne typen fiske, og enn så lenge kjennes det ut som at det lønner seg med en stang som er følsom nok til å formidle det som skjer på bunnen, samtidig som den har rygg nok til å sette de kraftige mothuggene som må til for å drive krokspissen ut av jiggen og inn i fisken. Jeg holder på med testing av noen alternativer. Rapport kommer!
Aborrfiske med krepseimitasjoner kommer jeg garantert til å bruke mye tid på denne sesongen. Flere har spådd at dette kommer til å ta av framover, og det er egentlig på høy tid. Denne predatoren er absolutt undervurdert. I tillegg er det kanskje det mest tilgjengelige fisket vi har i ferskvann. Små aborrer byr på supre fiskeopplevelser for barn, samtidig som det krever en del innsats og kunnskap for å lure de virkelig store.
Aborren lever både av kreps og smådyr på bunnen i tillegg til byttefisk, og selv de minste vannsystemene kan holde fin fisk. I søket etter den store aborren tror jeg det kan være lurt å tenke litt alternativt. Ta sjansen på å fiske i vann og elver du normalt ikke ville fisket i. Er det god tilgang på småfisk og annet snadder, og godt med gjemmesteder i form av stokker og lignende vil aborren kunne bli riktig grov.
I vårt naboland i øst har streetfishing i kanaler midt i Gøteborg og Stockholm blitt svært populært, og de første aborrkonkurransene har allerede sett dagens lys. At årets Pikewallis Predator Challenge også har egen aborrklasse er med på å sette dette fisket på dagsorden. I Norge henger vi som vanlig litt etter, men når man ser hvor stort gjeddefisket har blitt de siste årene er det absolutt mulig å få til det samme med aborrfisket.
Når det gjelder utvalg av baits er det imidlertid ikke all verdens å ta av. De klassiske shad'ene kommer som kjent i alle former og fasonger. Mange egner seg også godt til offsetkroker. I tillegg finnes det godt med markimitasjoner (worms), som Lunker City Ribster og Westin RingTeez. Når det gjelder kreps er imidlertid ikke utvalget det helt store enda. I Norge er det stort sett Illex som finnes i butikkene. Ser man ut over landegrensene er tilbudet enormt. Berkley har nok et av de største sortimentene, men dette tas dessverre ikke inn til Norge. Jeg ønsker først og fremst å handle lokalt fordi jeg ønsker å være med å holde liv i fagmiljøet disse butikkene har. Pris i butikk er ofte litt høyere enn på nett, men til gjengjeld får man den hyggelige utstyrspraten med gode råd og tips om fiskeplasser. Dette er noe vi alle bør bidra til å beholde. Det er viktig å vise interesse slik at butikkene tør å satse på nyheter. Kollektivt mas lønner seg!
Fagbutikker har fagpersoner. Disse folkene lever for og av fisking, og innehar enorm kunnskap om sitt fagfelt. Bruk dem!
Fiskesesongen er igang, neste tur er definitivt ikke langt unna!
Har du ikke allerede sett den anbefaler jeg en kikk på Erik Walmanns intervju med Sondre Øistad om aborrfiske med kreps. Her er det masse gode tips å hente!
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
 |
| Er det noen hjemme her? |
 |
| Mange detaljer... |
Som det meste annet som gjelder vårfiske bør også fiske med krepsejigger foregå med lavt tempo. I praksis slepes jiggen sakte bortover bunnen, med små bevegelser i stangtoppen. I blant kan jiggen få ligge helt i ro på bunnen en stund før man fortsetter å fiske den inn. Ofte kan aborren plukke jiggen mens den ligger i ro. Denne måten å fiske på føles litt uvant i begynnelsen. Man slipper å tenke på å sette fast i bunnen, men samtidig får man en ekstrem følelse med alt av struktur. Det krever nok mye øvelse for å fullt ut forstå hva som skjer under vannet, men allerede nå er jeg mye mer bevisst på det jeg kjenner i stanga. Så lenge man ikke tar i for mye når man beveger jiggen er det utrolig hvor mye struktur man kan dra den gjennom uten å sette fast.
 |
| Krepsejigg med godlukt og weedless-krok |
Det som jeg synes er mest uvant med denne fiskemetoden er at man må sette skikkelige mothugg. Imidlertid er timingen avgjørende. Når jeg fisker med vanlige jiggskaller er det som oftest ikke nødvendig å dra til alt jeg kan for å kroke fisken. Når man fisker med offsetkroker må man imidlertid dra til skikkelig for å eksponere krokspissen. Er aborren liten vil den ofte ta bare kloa på jiggen, mens de store tar hele jiggen. Da er det viktig å ha god timing slik at man ikke drar jiggen ut av munnen på fisken.
 |
| Offset-krok med jiggskalle |
Vi hadde kontakt med flere fisker i løpet av dagen. En del av huggene var typiske gjeddehugg der det smeller til i stanga, og man kjenner det seige draget.
Jeg hadde imidlertid kontakt med noe jeg mener kan ha vært en ganske stor aborr fordi nappet var mer forsiktig. Jeg lot jiggen ligge da jeg først kjente bevegelsen i stanga og kjente at fisken plukket opp jiggen. Bevegelsene var mer rykkvise og energiske. Likevel føltes fisken ganske tung. Jeg satte et mothugg og kjente at jeg hadde fast fisk. Skuffelsen var derfor stor da spennet i stanga ble helt borte etter ca 10 sekunder. Da jeg fikk jiggen opp på land så jeg at fisken hadde hatt jiggen i munnen uten at krokspissen hadde kommet fram. Likevel følte jeg at jeg hadde fast fisk under hele fighten. Sondre hadde selvfølgelig fått med seg alt, og kunne meddele at det var det mest puslete mothugget han noen gang hadde sett...
Jeg har nå virkelig forstått hva som menes med timing. Fisken hadde jiggen i munnen lenge. Den holdt helt fast, og jeg hadde masse tid til å sette mothugget skikkelig, eller "For konge og Fedreland", som Sondre kalte det. Å la fisken få tid til å få hele jiggen inn i munnen før jeg setter et skikkelig mothugg blir min viktigste arbeidsoppgave på neste tur.
Det ble ingen aborr på meg denne gangen. I steden ble det en liten gjedde som plaster på såret. Med 7-20 grams stang, 0.12 braid og 0.33 fluorcarbon fortom er selv en liten gjedde en artig opplevelse.
 |
| Artig opplevelse på lett utstyr... |
Aborrfiske med krepseimitasjoner kommer jeg garantert til å bruke mye tid på denne sesongen. Flere har spådd at dette kommer til å ta av framover, og det er egentlig på høy tid. Denne predatoren er absolutt undervurdert. I tillegg er det kanskje det mest tilgjengelige fisket vi har i ferskvann. Små aborrer byr på supre fiskeopplevelser for barn, samtidig som det krever en del innsats og kunnskap for å lure de virkelig store.
Aborren lever både av kreps og smådyr på bunnen i tillegg til byttefisk, og selv de minste vannsystemene kan holde fin fisk. I søket etter den store aborren tror jeg det kan være lurt å tenke litt alternativt. Ta sjansen på å fiske i vann og elver du normalt ikke ville fisket i. Er det god tilgang på småfisk og annet snadder, og godt med gjemmesteder i form av stokker og lignende vil aborren kunne bli riktig grov.
I vårt naboland i øst har streetfishing i kanaler midt i Gøteborg og Stockholm blitt svært populært, og de første aborrkonkurransene har allerede sett dagens lys. At årets Pikewallis Predator Challenge også har egen aborrklasse er med på å sette dette fisket på dagsorden. I Norge henger vi som vanlig litt etter, men når man ser hvor stort gjeddefisket har blitt de siste årene er det absolutt mulig å få til det samme med aborrfisket.
 |
| Diverse krepsejigger fra Villmarksbutikken |
Fagbutikker har fagpersoner. Disse folkene lever for og av fisking, og innehar enorm kunnskap om sitt fagfelt. Bruk dem!
Fiskesesongen er igang, neste tur er definitivt ikke langt unna!
Har du ikke allerede sett den anbefaler jeg en kikk på Erik Walmanns intervju med Sondre Øistad om aborrfiske med kreps. Her er det masse gode tips å hente!
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
