Dag Christer jeg bevilget oss velfortjent fri, og satte nesen mot Steinsfjorden.
Jeg har litt blandede følelser når jeg fisker i Steinsfjorden. Blandingen består av glede over å fiske et sted som er vakkert, med klart vann og mange potensielle godplasser, samtidig som jeg vet hvordan fisket en gang var her inne. Det begynner å bli mange år siden Steinsfjorden var bankersplass for gjedder på 4-6 kilo, og endel større damer innimellom. Nå er det mest sniper, vannet er ødelagt av elendig forvaltning generelt og garnfiske spesielt. Et skrekkens eksempel på hvordan det går når noen få menneskers interesse får fritt spillerom. Men hvis bare fisket med grovmaskede garn etter brasme, og uttaket av store gjedder stanses, er det håp om at Steinsfjorden igjen kan bli et reisemål for gjeddeturister. Vi møtte faktisk to nederlendere i dag, som var på slutten av en ukes gjeddefiske i Steinsfjorden. De virket ikke særlig fornøyd med fisket, forståelig nok. Jeg fatter ikke at næringsdrivende rundt Steinsfjorden godtar dagens situasjon, her taper campingplasser, båtutleie og handelsstanden omsetning hver sommer på noe som ganske enkelt kunne vært gjort MYE bedre.
Uansett så møttes vi i 12.30-tiden denne strålende høstdagen. DC er enda mer utstyrsfreak enn meg, utrolig nok vil noen kanskje si, så det ble endel utstyr i båten. Fokuset lå på trolling og spinn. Vi snek oss under brua inn til Steinsfjorden, vannstanden har gått ned såpass mye nå at Frøken Evada gikk under med ca 20 centimeters klaring.
Vel inne startet fisket. Vi vekslet på å trolle og spinnfiske. Vi hadde kart fra/ for både dybdekart.no og Insight Genesis på HDSene mine i dag, for det er mye testing av kartvarianter om dagen. Kartet på dybdekart.no ligger åpent for alle, og du finner det her:
Etter litt denging, hvor jeg var borti to gjedder som ikke ville sitte, bestemte vi oss for å trolle litt. Ut med ett planerboard og fire stenger.
DC fikk en snipe (liten gjedde), og vi hadde noen bomhogg. Det ble også endel rensing av utstyr for det flyter mye løs vasspest rundt nå, noe som er helt normalt på denne tiden av året. Etterhvert ble det en smågrei gjedde på meg.
Så dengte vi litt igjen. Vinden hadde tatt seg skikkelig opp, og det ble rimelig surt. Jeg måtte le der DC stod I LE bak styrhuset og mente det var hustrig mens jeg stod på fordekket og omtrent måtte holde meg fast i vindkastene...
Vi ga oss da det mørknet. Ikke det helt store fiskemessig altså, men vi blanket i hvertfall ikke slik jeg gjorde på forrige tur ute i selve Tyrifjorden.
Litt om kart.
De som har fulgt med på Facebooksiden til Dybdekart.no har sikkert sett at vi eksperimenterer med fargepalett om dagen. Med andre ord fargene i kartet som følger dybden. Dan og jeg har litt ulike syn på dette, og så har man utfordringen med at fargene må være kompatible med eldre enheter også. Det går derfor endel tid på slik testing. Jeg vet at det er flere brukere av dybdekart.no der ute som venter i spenning på nye farger, men dette må bare ta den tiden det tar. Her følger noen skjermbilder av paletten som ble testet i dag.
Lowrance HDS 7m Touch, her bruker jeg både kart fra Reefmaster og bakgrunnskart basert på Open Street Map. Bakgrunnskart fra Open Street map kan du lese om (og laste ned) her:
Paletten fungerte forsåvidt bra den, alle fartgene var kompatible med HDs Gen 1, HDS Gen 2 og HDS Gen 2 Touch. Men det ble kanskje i overkant mye skarpe farger på 6-0 meter. Et alternativ kan være å droppe enten den røde (0-2 meter på bildene over) eller den mørke orange (2-4 meter). Jeg prøver å unngå for mye mørke farger, delvis fordi det kan bli vanskelig å se dybdekonturene med mørke farger på en skjerm hvor solen står rett på, og delvis fordi de mørke fargene blir helt sorte på gråtoneskjermer ala Lowrance Mark 4 HDI.
Litt om Motorguide Xi5.
Motorguiden fikk kjørt seg i dag. Vi brukte den til det meste, spinnfiske, slowtrolling med gummi og sammen med min lille Tohatsu under litt raskere trolling med woblere. I kombinasjon med Tohatsuen får Motorguiden ta seg av styringen, samtidig som den sørger for mer stabil fart i bølger og i vindkastene vi opplevde i dag.
Jeg stiller gassen på Tohatsuen så farten blir som ønsket, eller litt under. Så setter jeg Motorguiden til å holde en bestemt fart, den samme som Tohatsuen gir eller litt raskere. Kombinert med autopilot eller låst-kurs (heading lock) på Motorguiden blir dette veldig stabilt, selv i lave hastigheter med vind fra siden går båten akkurat dit jeg vil. Under ser du et skjermbilde fra min HDS 5 Gen 2, hvor jeg kan velge delt skjerm med ekkolodd+autopilot. Autopilot med en Motorguide Xi5 i NMEA2000-nettverket betyr rett og slett at Motorguiden kan styres fra HDSen.
Med skjermdelingen får jeg ekkolodd på den ene halvparten av skjermen og så "knapper" for styring av Motorguiden på den andre siden. Tilsvarende skjermdeling kan hentes opp for alle de vanlige skjermbildene. På en HDS Touch kan du trykke rett på styringsknappene på skjermen, på en HDS Gen 2 som den vi ser på her bruker man piltastene og "Enter" for å betjene Motorguiden. Dette er både intuitivt og enkelt i bruk.
Øverst i skjermbildet over ser du at jeg har låst Motorguiden til en kurs på 175 grader, og en fart på 1,4 knop. Begge deler kan enkelt justeres. Man kan fint bruke HDSen eller fjernkontrollen til Motorguiden om hverandre, den ene utelukker ikke den andre.
Det jeg savner i interfacen mellom HDS og Xi5 er informasjon om drifts- og batteristatus. Jeg har enda til gode å kjøre motoren hard/ lenge nok til at LED-lysene på motoren skal vise noe annet enn gult, men en mer presis avlesning hadde vært fordelaktig. Jeg ville helst hatt cirka batteristatus, løpende ampereforbruk, ampereforbruk over et gitt tidsrom, driftstid siden forrige lading og volt som et eget informasjonspanel i HDSen.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
Jeg har litt blandede følelser når jeg fisker i Steinsfjorden. Blandingen består av glede over å fiske et sted som er vakkert, med klart vann og mange potensielle godplasser, samtidig som jeg vet hvordan fisket en gang var her inne. Det begynner å bli mange år siden Steinsfjorden var bankersplass for gjedder på 4-6 kilo, og endel større damer innimellom. Nå er det mest sniper, vannet er ødelagt av elendig forvaltning generelt og garnfiske spesielt. Et skrekkens eksempel på hvordan det går når noen få menneskers interesse får fritt spillerom. Men hvis bare fisket med grovmaskede garn etter brasme, og uttaket av store gjedder stanses, er det håp om at Steinsfjorden igjen kan bli et reisemål for gjeddeturister. Vi møtte faktisk to nederlendere i dag, som var på slutten av en ukes gjeddefiske i Steinsfjorden. De virket ikke særlig fornøyd med fisket, forståelig nok. Jeg fatter ikke at næringsdrivende rundt Steinsfjorden godtar dagens situasjon, her taper campingplasser, båtutleie og handelsstanden omsetning hver sommer på noe som ganske enkelt kunne vært gjort MYE bedre.
Uansett så møttes vi i 12.30-tiden denne strålende høstdagen. DC er enda mer utstyrsfreak enn meg, utrolig nok vil noen kanskje si, så det ble endel utstyr i båten. Fokuset lå på trolling og spinn. Vi snek oss under brua inn til Steinsfjorden, vannstanden har gått ned såpass mye nå at Frøken Evada gikk under med ca 20 centimeters klaring.
Vel inne startet fisket. Vi vekslet på å trolle og spinnfiske. Vi hadde kart fra/ for både dybdekart.no og Insight Genesis på HDSene mine i dag, for det er mye testing av kartvarianter om dagen. Kartet på dybdekart.no ligger åpent for alle, og du finner det her:
Etter litt denging, hvor jeg var borti to gjedder som ikke ville sitte, bestemte vi oss for å trolle litt. Ut med ett planerboard og fire stenger.
DC fikk en snipe (liten gjedde), og vi hadde noen bomhogg. Det ble også endel rensing av utstyr for det flyter mye løs vasspest rundt nå, noe som er helt normalt på denne tiden av året. Etterhvert ble det en smågrei gjedde på meg.
(Her kommer det et bilde når DC får ut fingeren....)
Så dengte vi litt igjen. Vinden hadde tatt seg skikkelig opp, og det ble rimelig surt. Jeg måtte le der DC stod I LE bak styrhuset og mente det var hustrig mens jeg stod på fordekket og omtrent måtte holde meg fast i vindkastene...
Vi ga oss da det mørknet. Ikke det helt store fiskemessig altså, men vi blanket i hvertfall ikke slik jeg gjorde på forrige tur ute i selve Tyrifjorden.
Litt om kart.
De som har fulgt med på Facebooksiden til Dybdekart.no har sikkert sett at vi eksperimenterer med fargepalett om dagen. Med andre ord fargene i kartet som følger dybden. Dan og jeg har litt ulike syn på dette, og så har man utfordringen med at fargene må være kompatible med eldre enheter også. Det går derfor endel tid på slik testing. Jeg vet at det er flere brukere av dybdekart.no der ute som venter i spenning på nye farger, men dette må bare ta den tiden det tar. Her følger noen skjermbilder av paletten som ble testet i dag.
Lowrance HDS 7m Touch, her bruker jeg både kart fra Reefmaster og bakgrunnskart basert på Open Street Map. Bakgrunnskart fra Open Street map kan du lese om (og laste ned) her:
Bildene under er fra en Lowrance HDS 8 Gen 1 på ulike zoomnivåer. Her bruker jeg ikke bakgrunnskartet fra Open Street Map.
Paletten fungerte forsåvidt bra den, alle fartgene var kompatible med HDs Gen 1, HDS Gen 2 og HDS Gen 2 Touch. Men det ble kanskje i overkant mye skarpe farger på 6-0 meter. Et alternativ kan være å droppe enten den røde (0-2 meter på bildene over) eller den mørke orange (2-4 meter). Jeg prøver å unngå for mye mørke farger, delvis fordi det kan bli vanskelig å se dybdekonturene med mørke farger på en skjerm hvor solen står rett på, og delvis fordi de mørke fargene blir helt sorte på gråtoneskjermer ala Lowrance Mark 4 HDI.
Litt om Motorguide Xi5.
Motorguiden fikk kjørt seg i dag. Vi brukte den til det meste, spinnfiske, slowtrolling med gummi og sammen med min lille Tohatsu under litt raskere trolling med woblere. I kombinasjon med Tohatsuen får Motorguiden ta seg av styringen, samtidig som den sørger for mer stabil fart i bølger og i vindkastene vi opplevde i dag.
Jeg stiller gassen på Tohatsuen så farten blir som ønsket, eller litt under. Så setter jeg Motorguiden til å holde en bestemt fart, den samme som Tohatsuen gir eller litt raskere. Kombinert med autopilot eller låst-kurs (heading lock) på Motorguiden blir dette veldig stabilt, selv i lave hastigheter med vind fra siden går båten akkurat dit jeg vil. Under ser du et skjermbilde fra min HDS 5 Gen 2, hvor jeg kan velge delt skjerm med ekkolodd+autopilot. Autopilot med en Motorguide Xi5 i NMEA2000-nettverket betyr rett og slett at Motorguiden kan styres fra HDSen.
Med skjermdelingen får jeg ekkolodd på den ene halvparten av skjermen og så "knapper" for styring av Motorguiden på den andre siden. Tilsvarende skjermdeling kan hentes opp for alle de vanlige skjermbildene. På en HDS Touch kan du trykke rett på styringsknappene på skjermen, på en HDS Gen 2 som den vi ser på her bruker man piltastene og "Enter" for å betjene Motorguiden. Dette er både intuitivt og enkelt i bruk.
Øverst i skjermbildet over ser du at jeg har låst Motorguiden til en kurs på 175 grader, og en fart på 1,4 knop. Begge deler kan enkelt justeres. Man kan fint bruke HDSen eller fjernkontrollen til Motorguiden om hverandre, den ene utelukker ikke den andre.
Det jeg savner i interfacen mellom HDS og Xi5 er informasjon om drifts- og batteristatus. Jeg har enda til gode å kjøre motoren hard/ lenge nok til at LED-lysene på motoren skal vise noe annet enn gult, men en mer presis avlesning hadde vært fordelaktig. Jeg ville helst hatt cirka batteristatus, løpende ampereforbruk, ampereforbruk over et gitt tidsrom, driftstid siden forrige lading og volt som et eget informasjonspanel i HDSen.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)