Familietur med uttelling!
Det beste jeg kan tenke meg er familietid og fisking. Dette er to ting det blir lite av i en ellers travel hverdag, og da passer det ekstra fint når muligheten for en familiefisketur byr seg. Vi har bygget hytte midt i Østerdalen. Herfra har jeg kort kjøreavstand til Renaelva, Trysilelva, Engeråa og Isteren, samt masse innsjøer og vann. Fiskeopplevelsene står i kø, og det er bare å finne turmål og sette kursen.
I gangavstand fra hytta ligger det et lite skogsvann. Med en høyde på 650 meter over havet i Østerdalen betyr det blanding av furuskog og bjørkeskog. I tillegg er det en del fuktig myr i området, og dette gir god tilgang på føde for fisken.
Historier i lokalmiljøet vil ha det til at vannet tidligere ble brukt av et oppdrettslag. Jeg har blitt fortalt at det ble stående igjen fisk i tjernet etter denne perioden som oppnådde en anseelig størrelse, kanskje opp mot 3 kg.
Det er kun én liten innløpsbekk der det er mulig for ørreten å gyte, så den naturlige befolkningsveksten antas å være relativt lav. Imidlertid kultiveres vannet, og det settes ut fisk hver vår. Disse består stort sett av 2-åringer på ca 250 gram. Utgangspunktet for utsettingen er prøvefiske med garn, og sammen med relativt høyt fiskepress sørges det for at vannet ikke overbefolkes, slik det dessverre er i mange andre vann.
I dag kom vi til vakfest på det jeg tror var en massiv Vespertinaklekking. Min erfaring fra fluefisket tilsier at slike enorme klekkinger kan være utfordrende fordi flua man serverer fort forsvinner i mengden ekte varer. Å få fisk kan, til tider, føles like sannsynlig som å vinne i lotto. Tema for dagen var derimot ikke fluefiske, men fiske med sluk og wobbler.
Når ørreten oppnår en viss størrelse skifter den diett. Fra å utelukkende spise insekter og smådyr i vannet begynner den å spise annen fisk. Jeg har en teori om at en del ørreter i dette tjernet har oppnådd denne størrelsen, men fordi vannet på grunn av måten det kultiveres på stort sett holder fisk over 250 gram kan de ikke ernære seg på fisk. Når de så får servert en liten wobbler eller sluk på 5-7 cm faller denne derfor godt i smak. Det vil ikke dermed si at man får mye fisk, men at man fisker etter litt større fisk. Jeg har testet wobblere og sluker her ved flere anledninger, med vekslende hell. De fleste som fisker her tyr tross alt til mark eller flue...
I dag var det kona mi som trakk det lengste strået. Fra gammelt av heter det at man ikke skal ta med kvinnfolk på fisketur, men jeg tenker at det kan være et greit påskudd til å få fiske litt hvis det er flere i heimen som vil være med på tur.
Jeg har et ønske om at det er jr på 6 år som skal lykkes, men med en tålmodighet som varer ca tre og et halvt minutt skal man ha rimelig mye flaks. Kona er ikke av de mest fiskeinteresserte, men med så mye vaking klarte hun ikke å la være. Hun valgte seg en 7cm Rapala CountDown i regnbueørretfarge fra skrinet mitt, og det tok ikke mer enn 4 kast før hun hadde fisk på.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
Det beste jeg kan tenke meg er familietid og fisking. Dette er to ting det blir lite av i en ellers travel hverdag, og da passer det ekstra fint når muligheten for en familiefisketur byr seg. Vi har bygget hytte midt i Østerdalen. Herfra har jeg kort kjøreavstand til Renaelva, Trysilelva, Engeråa og Isteren, samt masse innsjøer og vann. Fiskeopplevelsene står i kø, og det er bare å finne turmål og sette kursen.
I gangavstand fra hytta ligger det et lite skogsvann. Med en høyde på 650 meter over havet i Østerdalen betyr det blanding av furuskog og bjørkeskog. I tillegg er det en del fuktig myr i området, og dette gir god tilgang på føde for fisken.
Historier i lokalmiljøet vil ha det til at vannet tidligere ble brukt av et oppdrettslag. Jeg har blitt fortalt at det ble stående igjen fisk i tjernet etter denne perioden som oppnådde en anseelig størrelse, kanskje opp mot 3 kg.
Det er kun én liten innløpsbekk der det er mulig for ørreten å gyte, så den naturlige befolkningsveksten antas å være relativt lav. Imidlertid kultiveres vannet, og det settes ut fisk hver vår. Disse består stort sett av 2-åringer på ca 250 gram. Utgangspunktet for utsettingen er prøvefiske med garn, og sammen med relativt høyt fiskepress sørges det for at vannet ikke overbefolkes, slik det dessverre er i mange andre vann.
I dag kom vi til vakfest på det jeg tror var en massiv Vespertinaklekking. Min erfaring fra fluefisket tilsier at slike enorme klekkinger kan være utfordrende fordi flua man serverer fort forsvinner i mengden ekte varer. Å få fisk kan, til tider, føles like sannsynlig som å vinne i lotto. Tema for dagen var derimot ikke fluefiske, men fiske med sluk og wobbler.
Når ørreten oppnår en viss størrelse skifter den diett. Fra å utelukkende spise insekter og smådyr i vannet begynner den å spise annen fisk. Jeg har en teori om at en del ørreter i dette tjernet har oppnådd denne størrelsen, men fordi vannet på grunn av måten det kultiveres på stort sett holder fisk over 250 gram kan de ikke ernære seg på fisk. Når de så får servert en liten wobbler eller sluk på 5-7 cm faller denne derfor godt i smak. Det vil ikke dermed si at man får mye fisk, men at man fisker etter litt større fisk. Jeg har testet wobblere og sluker her ved flere anledninger, med vekslende hell. De fleste som fisker her tyr tross alt til mark eller flue...
I dag var det kona mi som trakk det lengste strået. Fra gammelt av heter det at man ikke skal ta med kvinnfolk på fisketur, men jeg tenker at det kan være et greit påskudd til å få fiske litt hvis det er flere i heimen som vil være med på tur.
Jeg har et ønske om at det er jr på 6 år som skal lykkes, men med en tålmodighet som varer ca tre og et halvt minutt skal man ha rimelig mye flaks. Kona er ikke av de mest fiskeinteresserte, men med så mye vaking klarte hun ikke å la være. Hun valgte seg en 7cm Rapala CountDown i regnbueørretfarge fra skrinet mitt, og det tok ikke mer enn 4 kast før hun hadde fisk på.
 |
| Blid jente med fin ørret... |
Ørreten var i god kondisjon, og ga henne en god fight. Junior måtte også få holde litt i stanga for å få følelsen av en ordentlig fisk.
Slik er det med hobbyen vår. Det er ikke nødvendigvis antall timer man legger ned, eller prisen på utstyret som teller. Til syvende og sist handler det om å være på rett sted til rett tid. Læringsteoretisk sett er det genialt; det handler rett og slett om belønning på variabelt skjema. Man vet ikke når belønningen kommer. Noen ganger belønnes man ofte, andre ganger ikke i det hele tatt. Av og til, ytterst sjelden, vinner man det man omtaler som jackpot. Man får en skikkelig stor fisk, eller får en annen veldig god fiskeopplevelse. Dette fører med seg en økt trang til mer fisking. Slik jeg ser dreier det seg nok om en interesse som kan minne om litt rar spillegalskap. Det er nettopp det som er så fantastisk med denne flotte hobbyen.
Tusen takk for turen, kona mi! Det er vel fortjent, og jeg gleder meg til neste gang... ;-)
Slik er det med hobbyen vår. Det er ikke nødvendigvis antall timer man legger ned, eller prisen på utstyret som teller. Til syvende og sist handler det om å være på rett sted til rett tid. Læringsteoretisk sett er det genialt; det handler rett og slett om belønning på variabelt skjema. Man vet ikke når belønningen kommer. Noen ganger belønnes man ofte, andre ganger ikke i det hele tatt. Av og til, ytterst sjelden, vinner man det man omtaler som jackpot. Man får en skikkelig stor fisk, eller får en annen veldig god fiskeopplevelse. Dette fører med seg en økt trang til mer fisking. Slik jeg ser dreier det seg nok om en interesse som kan minne om litt rar spillegalskap. Det er nettopp det som er så fantastisk med denne flotte hobbyen.
Tusen takk for turen, kona mi! Det er vel fortjent, og jeg gleder meg til neste gang... ;-)
 |
| Rapala CountDown Rainbow Trout |
Rapala CountDown er en serie med synkende wobblere. De synker med ca 30 centimeter på 1 sekund. Etter 3 sekunder har den altså sunket ca 1 meter. Når man så begynner innsveivingen vil den holde seg på den dybden. Dette gjør det enkelt å fiske av et område så lenge man passer på å løfte stangtuppen slik at man fisker grunnere når man nærmer seg land. De finnes i en mengde lengder/vekter og farger som gjør det mulig å tilpasse slukvalg til fiskesituasjon. At de er synkende innebærer at de har noe høyere vekt enn flytende wobblere, noe som bidrar til å øke kastelengden.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
