Vi sportsfiskere har en lei tendens til å slenge dritt til og om hverandre.
Av en eller annen grunn anser endel mennesker denne farkosten som den største trusselen mot nasjonens ørreter, og da særlig de som svømmer i Tyrifjorden:
Merkelig nok er det stille om ting som jeg anser som langt større trusler:
Men værst av alt er kanskje mangelen på kunnskap?
Nå begynner vi etterhvert få få endel kunnskap som et kollektiv, men når man leser hva enkelte mennesker klarer å få på trykk, kan man lure på om noen kanskje har litt tyngre for det enn andre. (Se forøvrig linker til diverse saker i Ringerikes Blad nederst.)
En ting som slår meg er mangelen på hukommelse. Lederen for Ringerike Sportsfiskere, Birger Bekkevold, hadde en utblåsning i avisen i forbindelse med trollingtreffet som ble avholdt på Tyrifjorden sist helg. For de som måtte lure, så deltok det 30 båter, og det ble veid inn 13 fisk. 2 av disse ble sluppet ut igjen, så det var altså 11 ørret som ble avlivet i løpet av helgen. Ringerike Sportsfiskere har tidligere arrangert tilsvarende konkurranser på Tyrifjorden med 8 stenger. Men å huske hva man selv drev med på 90-tallet er kanskje å forlange for mye?
Det er 2-3 mennesker i hver båt under trollingkonkurranser, så et forsiktig anslag er at det deltok 60 mennesker på treffet. Fisket startet 09.00 på lørdag og ble avsluttet 13.00 på søndag, så rent teoretisk kunne hver båt fiske i 28 timer. Team Colibri var helt klart bland de ivrigste, og vi logget 19 timer med fiske, resten gikk bort i transportkjøring (det er fire mil fra Storøen til Vikland tur-retur) og søvn. Men la oss si at hver båt fisket i 20 timer, med ti stenger hver.
Vi er da oppe i 20*10*30=6000 stangtimer med mitt anslag som sannsynligvis er et maksimalt anslag. Med 13 fisk innveid betyr det at det gikk med 461,5 stangtimer per fisk. En annen måte å si det på er at det ble tatt 0,43 fisk per båt, eller 0,22 fisk per menneske. Trekker vi i fra våre to fisk som ble sluppet ut igjen, og ser på døde fisk alene, ble det drept 0,37 fisk per båt og 0,18 fisk per fisker.
Spinner vi videre på disse tallene, måtte hver båt i snitt fisket i 46 timer med ti stenger for å få en ørret over konkurransens minstemål. Hvis vi sier at å halvere antall stenger halverer sannsynligheten for å få fisk, ville hver båt måttet kjøre i 92 timer for å få en stor nok ørret til innveiing. Det er verdt å nevne at det siste regnestykket blir en ekstremt teoretisk øvelse, for det er IKKE direkte sammenheng mellom antall stenger og antall fisk.
Innenfor trolling, som øvrig sportsfiske har utstyret en viss betydning, men fiskeren selv er den avgjørende faktoren. Du kan fiske med så mange stenger du bare bare vil, men fisker du på feil sted, med feil fristelser i vannet, med feil hastighet, på feil dyp etc er sannsynligheten for å få en ørret farlig nære null (0). Det er først når du treffer på disse punktene, at antallet stenger har betydning for sannsynligheten for å få fisk. Akkurat som elvefisket, handler trolling om å lese naturen, og innrette fisket deretter. Elvefiskeren leser elva, merker seg hva som klekker etc og fisker deretter. Trollingfiskeren merker seg vanntemperatur, vindretning og tid på året, og fisker deretter. Mens elvefiskeren kan bruke øynene (eventuelt med polaroidbriller) til å lese elven, bruker trollingfiskeren sitt ekkolodd og sin kartplotter til å gjøre det samme i innsjøen. Merk uttrykket "det samme". Vi driver nemlig med akkurat den samme fritidsgeskjeften alle sammen, den kalles sportsfiske.
Veldig grovt regnet er Randselvas fiskbare areal med tanke på ørret på kanskje opp mot 7 kvadratkilomter. Dette er sannsynligvis alt for høyt, men siden vi skal være forsiktige i våre anslag får det gå. Tyrifjorden uten Steinsfjorden utgjør omtrent 120 kvadratkilometer, dvs over 17 ganger så stor flate. Man kan altså argumentere for at trollingfiskeren har en 17 ganger større utfordring enn elvefiskeren.
Men det argumentet stemmer ikke. Tyrifjorden er langt dypere enn Randselva. Så mens elvefiskeren kanskje forholder seg til en snittdybde på 3 meter, må trollingfiskeren forholde seg til at ørreten befinner seg på 0-50 meters dyp. (Tyrifjorden er over 300 meter dyp, men så dypt er det ingen grunn til å anta at ørreten går.) Hvis vi fortsetter vårt forsiktige anslag og sier at trollingfiskerens snittdybde er 25 meter, og elvefiskerens snittdybde er 3 meter, er det altså over 8 ganger vanskeligere å være trollingfisker.
120*25=3000 og 7*3=21. 3000/21=143. Trollingfiskeren skal altså fiske av et volum med vann som er 143 ganger så stort som elvefiskeren. Hvem var det som var en trussel mot hva? Trollingfiske handler om å finne den berømmelige nålen i høystakken, det er DER utfordringen og gleden ligger. Ikke i å fylle fryseren.
Slike regnestykker har en ting til felles med kunnskapsløse yttringer i lokalaviser: de bør ikke tillegges for stor vekt. Dog er de en interessant øvelse, og kan bidra til å sette ting i perspektiv. Undertegnede skulle gjerne sett en mer helhetlig forvaltning av hele vassdraget, og strengere regler for alle typer sportsfiske. Men slike regler MÅ komme på bakgrunn av kunnskap, ikke frykt for hva de andre driver med. Min mening er at det i utgangspunktet er korttenkt å begrense noen former for sportsfiske i et vann hvor det benyttes mengdefangende redskap som garn og storruse, men jeg skjønner at vi må begynne et sted. Fredningstid ala Mjøsa er et naturlig sted å begynne, og helst fulgt opp med maksmål, baglimit og et aktivt oppsyn. Sistnevnte er en mangelvare på Tyrifjorden, noe som har beklagelige konsekvenser. Jeg hadde gjerne sett at det ble innført fiskekort på Tyrifjorden, for å finansiere både dette og fremtidig fiskestell.
Undertegnede inviterer hervev enhver som søker praktisk kunnskap om trolling til en kveldstur på Tyrifjorden. Inkludert Rieber Mohn og Bekkevold. Send en mail til teamcolibrino@gmail.com så avtaler vi detaljene.
Til slutt vil jeg gjerne oppfordre alle parter til å dra ned støynivået ett hakk eller tre. Jeg er klar over at vi sportsfiskere har en lei tendens til å ville fremme "vårt fiske" og rakke ned på andre som fisker på en annen måte. Jeg har nok timer langs nasjonens elvebredder til å ha fått med meg kranglingen mellom markfiskere/ rekefiskere/ slukfiskere/ flufiskere/ woblerfiskere og så videre. Debatten rundt Randselva og Tyrifjorden er alt for viktig til å kaste bort tiden på slikt tull, å slenge dritt til hverandre medfører kun at folk går i skyttergravene. Det er en part som taper på det, og den parten har gjeller.
Linker til Ringerikes blad:
Rieber Mohns leserbrev http://www.ringblad.no/5-45-69221
Birger Bekkevolds utblåsning http://www.ringblad.no/Reagerer_kraf...-45-68111.html
Dispensasjon til ti stenger http://www.ringblad.no/Trollingtreff...-45-67739.html
Alternativet er fredning http://www.ringblad.no/Fiskeforvalte...-45-69191.html
I den grad noen skulle lure: Denne artikkelen står fult og helt for min egen regning som privatperson. Den gjenspeiler kun min personlige oppfatning, og kan ikke tolkes til fordel eller ulempe for noen foreningers syn.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
Av en eller annen grunn anser endel mennesker denne farkosten som den største trusselen mot nasjonens ørreter, og da særlig de som svømmer i Tyrifjorden:
 |
| Farlig? |
 |
| Garnfiske |
 |
| Skarv |
 |
| Storruse |
 |
| Mink |
 |
| Demninger og vannkraft |
Men værst av alt er kanskje mangelen på kunnskap?
Nå begynner vi etterhvert få få endel kunnskap som et kollektiv, men når man leser hva enkelte mennesker klarer å få på trykk, kan man lure på om noen kanskje har litt tyngre for det enn andre. (Se forøvrig linker til diverse saker i Ringerikes Blad nederst.)
En ting som slår meg er mangelen på hukommelse. Lederen for Ringerike Sportsfiskere, Birger Bekkevold, hadde en utblåsning i avisen i forbindelse med trollingtreffet som ble avholdt på Tyrifjorden sist helg. For de som måtte lure, så deltok det 30 båter, og det ble veid inn 13 fisk. 2 av disse ble sluppet ut igjen, så det var altså 11 ørret som ble avlivet i løpet av helgen. Ringerike Sportsfiskere har tidligere arrangert tilsvarende konkurranser på Tyrifjorden med 8 stenger. Men å huske hva man selv drev med på 90-tallet er kanskje å forlange for mye?
Det er 2-3 mennesker i hver båt under trollingkonkurranser, så et forsiktig anslag er at det deltok 60 mennesker på treffet. Fisket startet 09.00 på lørdag og ble avsluttet 13.00 på søndag, så rent teoretisk kunne hver båt fiske i 28 timer. Team Colibri var helt klart bland de ivrigste, og vi logget 19 timer med fiske, resten gikk bort i transportkjøring (det er fire mil fra Storøen til Vikland tur-retur) og søvn. Men la oss si at hver båt fisket i 20 timer, med ti stenger hver.
Vi er da oppe i 20*10*30=6000 stangtimer med mitt anslag som sannsynligvis er et maksimalt anslag. Med 13 fisk innveid betyr det at det gikk med 461,5 stangtimer per fisk. En annen måte å si det på er at det ble tatt 0,43 fisk per båt, eller 0,22 fisk per menneske. Trekker vi i fra våre to fisk som ble sluppet ut igjen, og ser på døde fisk alene, ble det drept 0,37 fisk per båt og 0,18 fisk per fisker.
Spinner vi videre på disse tallene, måtte hver båt i snitt fisket i 46 timer med ti stenger for å få en ørret over konkurransens minstemål. Hvis vi sier at å halvere antall stenger halverer sannsynligheten for å få fisk, ville hver båt måttet kjøre i 92 timer for å få en stor nok ørret til innveiing. Det er verdt å nevne at det siste regnestykket blir en ekstremt teoretisk øvelse, for det er IKKE direkte sammenheng mellom antall stenger og antall fisk.
 |
| Fangsgaranti? |
Veldig grovt regnet er Randselvas fiskbare areal med tanke på ørret på kanskje opp mot 7 kvadratkilomter. Dette er sannsynligvis alt for høyt, men siden vi skal være forsiktige i våre anslag får det gå. Tyrifjorden uten Steinsfjorden utgjør omtrent 120 kvadratkilometer, dvs over 17 ganger så stor flate. Man kan altså argumentere for at trollingfiskeren har en 17 ganger større utfordring enn elvefiskeren.
Men det argumentet stemmer ikke. Tyrifjorden er langt dypere enn Randselva. Så mens elvefiskeren kanskje forholder seg til en snittdybde på 3 meter, må trollingfiskeren forholde seg til at ørreten befinner seg på 0-50 meters dyp. (Tyrifjorden er over 300 meter dyp, men så dypt er det ingen grunn til å anta at ørreten går.) Hvis vi fortsetter vårt forsiktige anslag og sier at trollingfiskerens snittdybde er 25 meter, og elvefiskerens snittdybde er 3 meter, er det altså over 8 ganger vanskeligere å være trollingfisker.
120*25=3000 og 7*3=21. 3000/21=143. Trollingfiskeren skal altså fiske av et volum med vann som er 143 ganger så stort som elvefiskeren. Hvem var det som var en trussel mot hva? Trollingfiske handler om å finne den berømmelige nålen i høystakken, det er DER utfordringen og gleden ligger. Ikke i å fylle fryseren.
Slike regnestykker har en ting til felles med kunnskapsløse yttringer i lokalaviser: de bør ikke tillegges for stor vekt. Dog er de en interessant øvelse, og kan bidra til å sette ting i perspektiv. Undertegnede skulle gjerne sett en mer helhetlig forvaltning av hele vassdraget, og strengere regler for alle typer sportsfiske. Men slike regler MÅ komme på bakgrunn av kunnskap, ikke frykt for hva de andre driver med. Min mening er at det i utgangspunktet er korttenkt å begrense noen former for sportsfiske i et vann hvor det benyttes mengdefangende redskap som garn og storruse, men jeg skjønner at vi må begynne et sted. Fredningstid ala Mjøsa er et naturlig sted å begynne, og helst fulgt opp med maksmål, baglimit og et aktivt oppsyn. Sistnevnte er en mangelvare på Tyrifjorden, noe som har beklagelige konsekvenser. Jeg hadde gjerne sett at det ble innført fiskekort på Tyrifjorden, for å finansiere både dette og fremtidig fiskestell.
Undertegnede inviterer hervev enhver som søker praktisk kunnskap om trolling til en kveldstur på Tyrifjorden. Inkludert Rieber Mohn og Bekkevold. Send en mail til teamcolibrino@gmail.com så avtaler vi detaljene.
Til slutt vil jeg gjerne oppfordre alle parter til å dra ned støynivået ett hakk eller tre. Jeg er klar over at vi sportsfiskere har en lei tendens til å ville fremme "vårt fiske" og rakke ned på andre som fisker på en annen måte. Jeg har nok timer langs nasjonens elvebredder til å ha fått med meg kranglingen mellom markfiskere/ rekefiskere/ slukfiskere/ flufiskere/ woblerfiskere og så videre. Debatten rundt Randselva og Tyrifjorden er alt for viktig til å kaste bort tiden på slikt tull, å slenge dritt til hverandre medfører kun at folk går i skyttergravene. Det er en part som taper på det, og den parten har gjeller.
Linker til Ringerikes blad:
Rieber Mohns leserbrev http://www.ringblad.no/5-45-69221
Birger Bekkevolds utblåsning http://www.ringblad.no/Reagerer_kraf...-45-68111.html
Dispensasjon til ti stenger http://www.ringblad.no/Trollingtreff...-45-67739.html
Alternativet er fredning http://www.ringblad.no/Fiskeforvalte...-45-69191.html
I den grad noen skulle lure: Denne artikkelen står fult og helt for min egen regning som privatperson. Den gjenspeiler kun min personlige oppfatning, og kan ikke tolkes til fordel eller ulempe for noen foreningers syn.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
