Ut i fra leserstatistikken på bloggen, og antall "likes" på Facebook å dømme, var turrapporten min fra Tyrifjorden hvor jeg endelig fikk to røyer på vertikalfiske populær. Her følger derfor litt mer info om både den turen og vertikalfiske etter røye. Turrapporten som jeg snakker om kan du lese HER, eller klikke på Tyrifjorden i menyen til høyre.
I turrapporten nevner jeg en artikkel i FishEco+, et svenske fiskemagasin på nett. Her er link til denne artikkelen:
Det var altså den artikkelen som ga meg lyst til å gjøre enda et forsøk, etter en hel haug med turer hvor jeg i beste fall har vært borti fisk, men aldri klart å lande en røye. Artikkelen er ikke veldig presis, så her skal jeg forsøke å være nettopp det og samtidig oppsummere hvordan jeg tenker på min røyejakt.
En ting jeg er ganske sikker på at jeg har gjort feil, er å fiske for grunt. Min opprinnelige ide om at røyene jakter på krøklestimene på 20-30-40-50 meters dyp, har jeg fortsatt klokkertro på. Men siden det rent praktisk er vanskelig å fiske presist og dermed effektivt på 50 meter, lot jeg bekvemmeligheten få overtaket og har fisket alt for mye på grunnere steder enn 20 meter. Turen da jeg fikk mine første røyer begynte akkurat slik, med fiske på grunntopper på 10-15-20 meters dyp. Men det var da jeg gikk tilbake til teorien, stolte på ekkoloddet og konsentrerte meg om dypere vann enn 20 meter at det løsnet.
Dybden det skal fiskes på vil sannsynligvis variere mye både med tanke på det enkelte vann, og tid på året. Noen steder begynner røyene å trekke inn på gytevarpene allerede i august, mens andre steder kan det drøye til desember. Disse varpene er som regel grunnere en der jeg fikk mine røyer, mer likt de dybdene jeg har fisket for mye på.
Røyene jeg fikk, tok på et sted med mye byttefisk på ekkoloddet. Krøklene er små, og et nogenlunde følsomt ekkolodd er i praksis et must for å spore de opp. Det er stimene med krøkle man skal se etter, men ser du noen større ekko rundt stimene, eller streker som går til og fra stimen, er selvfølgelig det et stort pluss. De større ekkoene er fisk som står nogenlunde i ro, strekene er fisk som jager (eller blir jaget.)
Siden vi fisker på en rovfisk i nærheten av uendelige mengder med byttefisk, og vi dessuten fisker dypt så det er lite lys for rovfisken, tror jeg det er lurt med litt farger på jiggen. Jeg tror også det er lurt å fiske aktivt, dvs med mer bevegelse enn under det mer tradisjonelle vertikalfisket etter gjørs. Bevegelsen skal tirre jaktinstinktet til røya litt ekstra, men der nede i mørket gjør også bevegelsen at røya lettere legger merke til jiggen din med følelsesorganet den har langs siden på kroppen.
Bruk følsomhetsjusteringen aktivt. Legg merke til hva 4 steg på følsomhetsskalaen gjør med ekkoene:
På bildet over og bildet under, vises jiggen veldig likt, men røyene kommer mye tydeligere frem med høyere følsomhet. Det gjør også både plankton og krøkle, begge deler vil vi helst ha mye av der vi skal fiske.
Fisket kan som sådan minne litt om et nedskalert kveitefiske med jigg, der man slipper ned til bunnen, sveiver noen meter, vipper med stangtuppen, sveiver noen meter etc til man er 10-15 meter over bunnen. Så slipper man ned igjen og gjentar. Hvor høyt opp man skal sveive vil jeg påstå at skal styres av byttefisken, du skal sveive så langt opp at jiggen får en svingom over stimen(e) med agnfisk før den går ned igjen. I mange tilfeller vil krøkla ligge som et skylag 10-20 meter over bunnen, og hvis man I tillegg ser streker som skyter inn og ut av stimene tror jeg ikke man skal bruke tid på å slippe helt ned til bunnen og fiske seg opp, men i steden slippe så jiggen havner noen meter under stimen, fiske seg gjennom og så slippe ned til noen meter under igjen før man gjentar. Huggperiodene til røya virker som det er korte, så det gjelder å fiske effektivt når man tror det er action på gang der nede. Til gjengjeld tror jeg røyene har flere huggperioder gjennom dagen, så du får fler sjangser.
Flere eksempler på hvordan det skal (og ikke skal) se ut:
Hvor fikk jeg så disse røyene helt persist?
Svaret ser du på de to skjermbildene fra Google Earth versjonen av dybdekartet for Tyrifjorden på www.dybdekart.no.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
I turrapporten nevner jeg en artikkel i FishEco+, et svenske fiskemagasin på nett. Her er link til denne artikkelen:
Det var altså den artikkelen som ga meg lyst til å gjøre enda et forsøk, etter en hel haug med turer hvor jeg i beste fall har vært borti fisk, men aldri klart å lande en røye. Artikkelen er ikke veldig presis, så her skal jeg forsøke å være nettopp det og samtidig oppsummere hvordan jeg tenker på min røyejakt.
En ting jeg er ganske sikker på at jeg har gjort feil, er å fiske for grunt. Min opprinnelige ide om at røyene jakter på krøklestimene på 20-30-40-50 meters dyp, har jeg fortsatt klokkertro på. Men siden det rent praktisk er vanskelig å fiske presist og dermed effektivt på 50 meter, lot jeg bekvemmeligheten få overtaket og har fisket alt for mye på grunnere steder enn 20 meter. Turen da jeg fikk mine første røyer begynte akkurat slik, med fiske på grunntopper på 10-15-20 meters dyp. Men det var da jeg gikk tilbake til teorien, stolte på ekkoloddet og konsentrerte meg om dypere vann enn 20 meter at det løsnet.
Dybden det skal fiskes på vil sannsynligvis variere mye både med tanke på det enkelte vann, og tid på året. Noen steder begynner røyene å trekke inn på gytevarpene allerede i august, mens andre steder kan det drøye til desember. Disse varpene er som regel grunnere en der jeg fikk mine røyer, mer likt de dybdene jeg har fisket for mye på.
Røyene jeg fikk, tok på et sted med mye byttefisk på ekkoloddet. Krøklene er små, og et nogenlunde følsomt ekkolodd er i praksis et must for å spore de opp. Det er stimene med krøkle man skal se etter, men ser du noen større ekko rundt stimene, eller streker som går til og fra stimen, er selvfølgelig det et stort pluss. De større ekkoene er fisk som står nogenlunde i ro, strekene er fisk som jager (eller blir jaget.)
Siden vi fisker på en rovfisk i nærheten av uendelige mengder med byttefisk, og vi dessuten fisker dypt så det er lite lys for rovfisken, tror jeg det er lurt med litt farger på jiggen. Jeg tror også det er lurt å fiske aktivt, dvs med mer bevegelse enn under det mer tradisjonelle vertikalfisket etter gjørs. Bevegelsen skal tirre jaktinstinktet til røya litt ekstra, men der nede i mørket gjør også bevegelsen at røya lettere legger merke til jiggen din med følelsesorganet den har langs siden på kroppen.
%2Bredigert.png) |
| Opp, jigge, opp, jigge, opp, jigge og ned igjen |
%2Bredigert.png) |
| Auto men ned 7 hakk |
%2Bredigert.png) |
| Auto og bare tre hakk ned |
Fisket kan som sådan minne litt om et nedskalert kveitefiske med jigg, der man slipper ned til bunnen, sveiver noen meter, vipper med stangtuppen, sveiver noen meter etc til man er 10-15 meter over bunnen. Så slipper man ned igjen og gjentar. Hvor høyt opp man skal sveive vil jeg påstå at skal styres av byttefisken, du skal sveive så langt opp at jiggen får en svingom over stimen(e) med agnfisk før den går ned igjen. I mange tilfeller vil krøkla ligge som et skylag 10-20 meter over bunnen, og hvis man I tillegg ser streker som skyter inn og ut av stimene tror jeg ikke man skal bruke tid på å slippe helt ned til bunnen og fiske seg opp, men i steden slippe så jiggen havner noen meter under stimen, fiske seg gjennom og så slippe ned til noen meter under igjen før man gjentar. Huggperiodene til røya virker som det er korte, så det gjelder å fiske effektivt når man tror det er action på gang der nede. Til gjengjeld tror jeg røyene har flere huggperioder gjennom dagen, så du får fler sjangser.
Flere eksempler på hvordan det skal (og ikke skal) se ut:
.png) |
| Lite plankton og lite krøkle, dessuten grunt. |
.png) |
| Nå snakker vi! Jiggen på vei ned i kaos av røye og krøkle. |
.png) |
| Et par sekunder senere, fortsatt kaos. |
.png) |
| Flere litt større fisk i en gruppe ser ut som horisontale striper, Jiggen min jobber seg gjennom "laget" med fisk. |
.png) |
| Flotte ekko, men jeg mistenker at vi ser på en abborstim. |
.png) |
| Samme som over, litte etter at jeg har sluppet jiggen. Ivrige var de i hvertfall. |
.png) |
| Stim med røyer som har fulgt jiggen helt fra bunnen og opp til 5-6 meters dybde. |
.png) |
| Samme som over, men her beginner de å miste interessen og går ned igjen |
Svaret ser du på de to skjermbildene fra Google Earth versjonen av dybdekartet for Tyrifjorden på www.dybdekart.no.
 |
| Rød ring er der jeg fikk røyene. |
 |
| Zommet inn. |
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
