Denne artikkelen er tidligere publisert på Hooked.
Ofte handler en samtale mellom sportsfiskere om utstyr. Vi er nok ikke så forskjellige fra andre hobbyuttøvere akkurat der, men forbausende nok går gjerne praten om stenger, sneller, båter og andre deler av utstyrsjungelen som befinner seg over vann. Sist undertegnede sjekket, var det det under vann som var av størst betydning for fisken, men kanskje det nettopp er det at vi egentlig vet lite om det som skjer under vann som gjør at vi heller diskuterer det over vannet?
[FONT=inherit]Verden går fremover, og fleste sportsfiskere har etterhvert fått med seg at det er en fordel med et ekkolodd i båten. Selv et enkelt ekkolod som i praksis bare viser hvor dypt det er og om bunnen heller mot grunna eller mot dypet gir båtfiskeren en ny dimmensjon i fisket. I denne artikkelen skal vi ta teknikken lengre enn som så, og se på såkalte skannende ekkolodd.[/FONT]
[FONT=Helvetica Neue Light]
[/FONT]I motsetning til det tradisjonelle ekkoloddet (2D), bruker det skannende ekkoloddet svært høy frekvens og veldig smal kone på sitt signal. Det tradisjonelle ekkoloddet sender ut sitt akustiske signal i en kone hvis bunn er en ganske så perfekt sirkel, dvs ekkoloddet "ser" like mye til hver side, fremover og bakover. Det skannende ekkoloddets kone er ekstremt oval, svært smal i båtens fartsretning og tilsvarende bred på tvers av fartsretningen. Dette påvirker både hvor stort dekningsområdet ekkoloddet har, og hvordan det som er innenfor dekningsområdet ser ut på ekkoloddskjermen din. På bildet under ser du en grov sammenlikning av hvordan de ulike konevinklene og koneformene påvirker dekningsområdet på bunnen.
Siden konen til det skannende ekkoloddet er svært smal, er bildet du ser på ekkoloddskjermen din egentlig en serie med bilder fra denne smale stripen under båten din, som ekkoloddet setter sammen til det du ser på skjermen. Litt som hvis du setter ned farten på en film så mye at du ser ett og ett bilde fra filmrullen, bare at ekkoloddet altså "spiller av" disse bildene ved å sette de sammen. Det er den ekstremt smale konen, sammen med den høye frekvensen som gir de fotoliknende bildene på skjermen din. Ulempen med den smale konen er at den er mer eller mindre uegnet for å se etter fisk som de vanlige "bananene". I motsetning til gjenstander på bunnen er fisken ofte i bevegelse, den vises altså ikke på samme sted i hvert av disse bildene, og i praksis ser du bare fisken som en liten prikk på skjermen.
En annen konsekvens av denne forskjellen er at det skannende ekkoloddet i praksis forutsetter at båten er i fart. Hvis båten ligger helt stille, blir bildet først uskarpt, før det blir tilnærmet uleselig.
Jeg skal ikke gå så veldig dypt ned i selve teknikken, men det er greit å se litt på noen begreper før vi starter med skjermbilder og bruksområder. Forskjellige merker av maritim elektronikk har forskjellige navn på sine skannende ekkolodd, noe som bidrar til en noe forvirrende jungel av begreper.
Per i dag har Humminbird, Lowrance, Raymarine, Simrad og Garmin sine varianter. Alle (bortsett fra Lowrance og Simrad) bruker forskjellige navn på den samme teknologien, alle har litt forskjellige konevinkler, noen bruker chirp, noen bruker en og samme giver for både vanlig og skannende ekkolodd og så har vi forskjeller på om de(t) samme elementene i giveren bare ser ned, bare ser til siden for båten eller alt på en gang. I all ærlighets navn er ikke forskjellene mellom de ulike merkenes skannende ekkolodd store. Den dårlige nyheten er at det ER forskjell mellom prisklassene, også innenfor samme merke. Kanskje er det mer en konsekvens av kvaliteten på ekkoloddgiverne som benyttes enn selve måten å bruke teknologien merkene i mellom? I denne artikkelen bruker jeg Lowrance StructureScan som eksempel, fordi det er det jeg har i båten min.
I praksis kan det skannende ekkoloddet deles i tre varianter som er relevante for en sportsfisker. Det som ser ned, det som ser til siden og det som ser 360 grader rundt båten. Sistnevnte er det bare Humminbird og Lowrance som har, men vi skal uansett konsentrere oss på variantene som ser ned og/ til siden for båten denne gangen.
DownScan
DownScan (Lowrance/ Simrad), Down Imaging (Humminbird), Down Vü (Garmin) og DownVision (Raymarine) er grovt sett alle den samme teknologien. Vi begynner med et rent Downscanbilde. Bildet viser en stor stim med agnisk rett over bunnen. Du kan se at bunnen er ujevn, den bølger litt. Det er ikke fordi at bunnen er ujevn, det er rett og slett på grunn av en bitende nordavind som ga bølger på overflaten. Ekkoloddet måler avstanden fra ekkoloddgiveren til det du ser på (bunnen i dette tilfellet), og siden ekkoloddgiveren her spretter opp og ned i bølgene sammen med resten av båten, ser resultatet slik ut. Det er akkurat det samme som gjør at stimen med småfisk følger de samme "bølgene" på bunnen. Denne teknologien er følsom for urolig sjø, rett og slett fordi den er så følsom for alt. På et vanlig ekkoloddbilde ville disse "bølgene" blitt jevnet ut, men på grunn av den smale konen på det skannende ekkoloddet blir de mer synlige her. En annen effekt av bølger er at det blir endel støy øverst i bildet, dette er luftbobler som delvis kommer fra bølgene i seg selv, og delvis fra skroget på båten som slår i bølgene og presser luft bakover mot ekkoloddgiveren.
Neste bilde er splittscreen med vanlig ekkolodd til venstre og downscan til høyre. De to bildene viser det samme, men på hver sin måte. Innenfor den svarte sirkelen kan det se ut som 4 greie ekko på det tradisjonelle ekkoloddet. Som tidligere nevnt vises fisk på det skannende ekkoloddet som hvite prikker. Store prikker i dette tilfellet. Den røde sirkelen viser svakere ekko, enten mindre fisk eller fisk helt i ytterkanten av konen for begge ekkoloddtypene.
Det neste bildet viser en stor ball med agnfisk rett utenfor en kant. Det er sannsynligvis noe annet inne i agnfiskballen også, den svarte sirkelen markerer noe som kan se ut en tømmerstokk.
Det siste skjermbildet av Downscan er ikke mitt, men viser hva som må ansees for å være helt på kanten av hvor dypt skannende ekkolodd har en misjon. Bildet viser vraket av det tyske krigsskipet Blücher i Oslofjorden.
SideScan
SideScan (Lowrance/ Simrad), Side Imaging ( Humminbird) og Side Vü (Garmin) er alle den samme teknologien. Som navnene antyder ser disse variantene ut til siden for båten. Rekkevidden varierer litt merkene imellom, men er først og fremst begrenset av forholdene.
Siden SideScan ser ca 45 grader ut til hver side av båten, må det tolkes på en litt annen måte. Tenk deg at streken som går nedover midt i bildet (rød sirkel på bildet under) er båtens kjøl. Skjermbildet ruller ovenfra og nedover, så det som er øverst er altså den ferskeste informasjonen, desto lengre ned på skjermen desto lengre bak båten vil det du ser på være. Til sammenlikning ruller et vanlig ekkoloddbilde (og DownScan) fra høyre og over mot venstre, så der er det det lengst til høyre på skjermbildet som er den ferskeste informasjonen.
På SideScanbildet har vi altså en strek i midten som er båten, så vannsøylen og mot ytterkanten av skjermen ser vi bunnen. Ekkoloddet forsøker å presentere en tredimensjonal undervannsverden på en todimmensjonal skjerm, så da må vi til en viss grad ta fantasien til hjelp. Den enkleste måten for undertegnede å tenke på SideScanbildet, er å tenke på hvordan det hadde sett ut dersom man printer ut bildet og brettet det langs midtlinjen med ca 45 graders vinkel. Det som er rett under båten vises ikke (det ser du på DownScan), men det du ser på er alt som befinner seg litt ut til hver side for båten. Ofte vil de to sidene av SideScanbildet se ut som speilbilder av hverandre, det er rett og slett fordi bunnen er lik på begge sider av båten. På bildet under ser du at bunnlinjen får en "kul" inn mot midten på begge sider (grønn sirkel på bildet), dette er fordi det er vesentlig grunnere akkurat under brua enn på hver side av brua, siden brokarrene på hver side av båten står på en steinfylling.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
Ofte handler en samtale mellom sportsfiskere om utstyr. Vi er nok ikke så forskjellige fra andre hobbyuttøvere akkurat der, men forbausende nok går gjerne praten om stenger, sneller, båter og andre deler av utstyrsjungelen som befinner seg over vann. Sist undertegnede sjekket, var det det under vann som var av størst betydning for fisken, men kanskje det nettopp er det at vi egentlig vet lite om det som skjer under vann som gjør at vi heller diskuterer det over vannet?
[FONT=inherit]Verden går fremover, og fleste sportsfiskere har etterhvert fått med seg at det er en fordel med et ekkolodd i båten. Selv et enkelt ekkolod som i praksis bare viser hvor dypt det er og om bunnen heller mot grunna eller mot dypet gir båtfiskeren en ny dimmensjon i fisket. I denne artikkelen skal vi ta teknikken lengre enn som så, og se på såkalte skannende ekkolodd.[/FONT]
[FONT=Helvetica Neue Light]
[/FONT]I motsetning til det tradisjonelle ekkoloddet (2D), bruker det skannende ekkoloddet svært høy frekvens og veldig smal kone på sitt signal. Det tradisjonelle ekkoloddet sender ut sitt akustiske signal i en kone hvis bunn er en ganske så perfekt sirkel, dvs ekkoloddet "ser" like mye til hver side, fremover og bakover. Det skannende ekkoloddets kone er ekstremt oval, svært smal i båtens fartsretning og tilsvarende bred på tvers av fartsretningen. Dette påvirker både hvor stort dekningsområdet ekkoloddet har, og hvordan det som er innenfor dekningsområdet ser ut på ekkoloddskjermen din. På bildet under ser du en grov sammenlikning av hvordan de ulike konevinklene og koneformene påvirker dekningsområdet på bunnen.
Siden konen til det skannende ekkoloddet er svært smal, er bildet du ser på ekkoloddskjermen din egentlig en serie med bilder fra denne smale stripen under båten din, som ekkoloddet setter sammen til det du ser på skjermen. Litt som hvis du setter ned farten på en film så mye at du ser ett og ett bilde fra filmrullen, bare at ekkoloddet altså "spiller av" disse bildene ved å sette de sammen. Det er den ekstremt smale konen, sammen med den høye frekvensen som gir de fotoliknende bildene på skjermen din. Ulempen med den smale konen er at den er mer eller mindre uegnet for å se etter fisk som de vanlige "bananene". I motsetning til gjenstander på bunnen er fisken ofte i bevegelse, den vises altså ikke på samme sted i hvert av disse bildene, og i praksis ser du bare fisken som en liten prikk på skjermen.
En annen konsekvens av denne forskjellen er at det skannende ekkoloddet i praksis forutsetter at båten er i fart. Hvis båten ligger helt stille, blir bildet først uskarpt, før det blir tilnærmet uleselig.
Jeg skal ikke gå så veldig dypt ned i selve teknikken, men det er greit å se litt på noen begreper før vi starter med skjermbilder og bruksområder. Forskjellige merker av maritim elektronikk har forskjellige navn på sine skannende ekkolodd, noe som bidrar til en noe forvirrende jungel av begreper.
Per i dag har Humminbird, Lowrance, Raymarine, Simrad og Garmin sine varianter. Alle (bortsett fra Lowrance og Simrad) bruker forskjellige navn på den samme teknologien, alle har litt forskjellige konevinkler, noen bruker chirp, noen bruker en og samme giver for både vanlig og skannende ekkolodd og så har vi forskjeller på om de(t) samme elementene i giveren bare ser ned, bare ser til siden for båten eller alt på en gang. I all ærlighets navn er ikke forskjellene mellom de ulike merkenes skannende ekkolodd store. Den dårlige nyheten er at det ER forskjell mellom prisklassene, også innenfor samme merke. Kanskje er det mer en konsekvens av kvaliteten på ekkoloddgiverne som benyttes enn selve måten å bruke teknologien merkene i mellom? I denne artikkelen bruker jeg Lowrance StructureScan som eksempel, fordi det er det jeg har i båten min.
I praksis kan det skannende ekkoloddet deles i tre varianter som er relevante for en sportsfisker. Det som ser ned, det som ser til siden og det som ser 360 grader rundt båten. Sistnevnte er det bare Humminbird og Lowrance som har, men vi skal uansett konsentrere oss på variantene som ser ned og/ til siden for båten denne gangen.
DownScan
DownScan (Lowrance/ Simrad), Down Imaging (Humminbird), Down Vü (Garmin) og DownVision (Raymarine) er grovt sett alle den samme teknologien. Vi begynner med et rent Downscanbilde. Bildet viser en stor stim med agnisk rett over bunnen. Du kan se at bunnen er ujevn, den bølger litt. Det er ikke fordi at bunnen er ujevn, det er rett og slett på grunn av en bitende nordavind som ga bølger på overflaten. Ekkoloddet måler avstanden fra ekkoloddgiveren til det du ser på (bunnen i dette tilfellet), og siden ekkoloddgiveren her spretter opp og ned i bølgene sammen med resten av båten, ser resultatet slik ut. Det er akkurat det samme som gjør at stimen med småfisk følger de samme "bølgene" på bunnen. Denne teknologien er følsom for urolig sjø, rett og slett fordi den er så følsom for alt. På et vanlig ekkoloddbilde ville disse "bølgene" blitt jevnet ut, men på grunn av den smale konen på det skannende ekkoloddet blir de mer synlige her. En annen effekt av bølger er at det blir endel støy øverst i bildet, dette er luftbobler som delvis kommer fra bølgene i seg selv, og delvis fra skroget på båten som slår i bølgene og presser luft bakover mot ekkoloddgiveren.
Neste bilde er splittscreen med vanlig ekkolodd til venstre og downscan til høyre. De to bildene viser det samme, men på hver sin måte. Innenfor den svarte sirkelen kan det se ut som 4 greie ekko på det tradisjonelle ekkoloddet. Som tidligere nevnt vises fisk på det skannende ekkoloddet som hvite prikker. Store prikker i dette tilfellet. Den røde sirkelen viser svakere ekko, enten mindre fisk eller fisk helt i ytterkanten av konen for begge ekkoloddtypene.
Det neste bildet viser en stor ball med agnfisk rett utenfor en kant. Det er sannsynligvis noe annet inne i agnfiskballen også, den svarte sirkelen markerer noe som kan se ut en tømmerstokk.
Det siste skjermbildet av Downscan er ikke mitt, men viser hva som må ansees for å være helt på kanten av hvor dypt skannende ekkolodd har en misjon. Bildet viser vraket av det tyske krigsskipet Blücher i Oslofjorden.
SideScan
SideScan (Lowrance/ Simrad), Side Imaging ( Humminbird) og Side Vü (Garmin) er alle den samme teknologien. Som navnene antyder ser disse variantene ut til siden for båten. Rekkevidden varierer litt merkene imellom, men er først og fremst begrenset av forholdene.
Siden SideScan ser ca 45 grader ut til hver side av båten, må det tolkes på en litt annen måte. Tenk deg at streken som går nedover midt i bildet (rød sirkel på bildet under) er båtens kjøl. Skjermbildet ruller ovenfra og nedover, så det som er øverst er altså den ferskeste informasjonen, desto lengre ned på skjermen desto lengre bak båten vil det du ser på være. Til sammenlikning ruller et vanlig ekkoloddbilde (og DownScan) fra høyre og over mot venstre, så der er det det lengst til høyre på skjermbildet som er den ferskeste informasjonen.
På SideScanbildet har vi altså en strek i midten som er båten, så vannsøylen og mot ytterkanten av skjermen ser vi bunnen. Ekkoloddet forsøker å presentere en tredimensjonal undervannsverden på en todimmensjonal skjerm, så da må vi til en viss grad ta fantasien til hjelp. Den enkleste måten for undertegnede å tenke på SideScanbildet, er å tenke på hvordan det hadde sett ut dersom man printer ut bildet og brettet det langs midtlinjen med ca 45 graders vinkel. Det som er rett under båten vises ikke (det ser du på DownScan), men det du ser på er alt som befinner seg litt ut til hver side for båten. Ofte vil de to sidene av SideScanbildet se ut som speilbilder av hverandre, det er rett og slett fordi bunnen er lik på begge sider av båten. På bildet under ser du at bunnlinjen får en "kul" inn mot midten på begge sider (grønn sirkel på bildet), dette er fordi det er vesentlig grunnere akkurat under brua enn på hver side av brua, siden brokarrene på hver side av båten står på en steinfylling.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)