Da var dagen for Pikewallis sitt høyst uoffisielle NM i gjeddefiske kommet. Fjorårets arrangement var en braksuksess, så det var med en viss forventning jeg krabbet ut av køya 05.00 i morges.
Kapteinsmøte i Statoilvika 08.30, alle mann (og en jente) la 250,- i potten som skulle gå til den/ de som fikk de tre lengste gjeddene før avslutningen på samme sted 14.00.
Team Colibri hadde fått en forsterkning for anledningen. Morten har et enormt antall timer på Steinsfjorden, og er en av våre mer rutinerte gjeddefiskere. Med tanke på at min egen oppladning bestod i to blanketurer, gjorde det godt for selvtilliten å ha en som nettopp hadde plukket gjedder i grøvre klasse ombord i båten.
Strategien var forsåvidt enkel, begynne med kasting inne på 3-6 meters dyp, og hvis det ikke leverte gå over til slowtrolling med gummi og agnfisk langsmed dypkantene.
Morten hadde kjenning med fisk på et av de første kastene, før jeg i det hele tatt hadde rigget min egen stang, men den satt ikke. Derimot nappet jeg opp en snipe på kast nummer tre.
At gjedda knapt var større enn shadden den tok fikk så være, å ha kjenning med fisk så fort kjørte forventningene rett til værs.
Siden kastingen inne på grunnflaten bare ledet til flere snipenapp, rettet vi snuten mot marebakken. Her var Mortens lokalkunnskap, og mitt dybdekart en perfekt kombinasjon. Morten beordret slowtrolling langsmed kanten over 10-15 meters dyp, og jeg kunne følge konturene deretter på dybdekartet.
Min lille påhenger gjør ca 2,5 knop som laveste fart, og slowtrolling betyr i praksis fart på 0,5 knop. Men et drivanker drar ned farten betydelig, og i 1,5 knop gikk det i passe fart.
Morten kjørte med gummi og en stangparavan, jeg med agnfisk på en Savagearskalle på dypriggen. For å gjøre en lang historie kort, banket Mortens gummi min bunntrollede agnfisk så det sang....
Etter de to hadde vi et greit håp om brukbar plassering, og godt var det for nå skulle det bli rolig et par timer fremover. Jeg innså nederlaget, og byttet ut agnfisken med en Savagear Alien Eel, mens Morten hadde klokketro på sin amerikanske gummifisk. Det skulle vise seg at han hadde god grunn for det...
Da gjenstod bare innmeldingen, og som vanlig var stemningen lett nervøs.
Noen hadde mer hemmelighetsfulle smil enn andre, og når alle bilder var inspisert og resultatlisten var klar var det lett å skjønne hvorfor. Som i fjord var det Team Sisteplass som dro i land seieren, og det med soleklar margin! En gjedde på 11+ kilo sikret Sisteplass førsteplass. Morten kom på tredje, og kjepphøy som jeg er konstaterer jeg at Team Colibri med det forbedret fjorårets femteplass.
Pengepremier og gavekort ble delt ut, vinnerne ble hyllet og så var det slutt for denne gang. Morten satte nesen mot Gullkroken, jeg satte nesen mot Tyrifjorden for å bruke de siste timene før hjemreise på noen grunner der ute. Vindstille og pent vær, da blir det fristende å prøve de frittliggende grunnene ut mot det store vannspeilet.
Jeg ville også benytte anledningen til å samle sonardata fra de samme grunnene. Siden dybdekartet over Steinsfjorden er mer eller mindre ferdig, blir Tyrifjorden neste utfordring der.
Jeg mistet en pen gjedde, kartla tre grunner og så var det hjemtur for meg også. Takk for turen Morten, og takk Til Pikewallis & Co for nok en artig konkurranse!
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
 |
| Bensin må til... |
Team Colibri hadde fått en forsterkning for anledningen. Morten har et enormt antall timer på Steinsfjorden, og er en av våre mer rutinerte gjeddefiskere. Med tanke på at min egen oppladning bestod i to blanketurer, gjorde det godt for selvtilliten å ha en som nettopp hadde plukket gjedder i grøvre klasse ombord i båten.
Strategien var forsåvidt enkel, begynne med kasting inne på 3-6 meters dyp, og hvis det ikke leverte gå over til slowtrolling med gummi og agnfisk langsmed dypkantene.
Morten hadde kjenning med fisk på et av de første kastene, før jeg i det hele tatt hadde rigget min egen stang, men den satt ikke. Derimot nappet jeg opp en snipe på kast nummer tre.
 |
| Minigjedde på Relax shad |
Siden kastingen inne på grunnflaten bare ledet til flere snipenapp, rettet vi snuten mot marebakken. Her var Mortens lokalkunnskap, og mitt dybdekart en perfekt kombinasjon. Morten beordret slowtrolling langsmed kanten over 10-15 meters dyp, og jeg kunne følge konturene deretter på dybdekartet.
 |
| Skjermbilde 1 av egenprodusert dybdekart |
 |
| Skjermbilde 2 av egenprodusert dybdekart |
 |
| Drivanker |
Morten kjørte med gummi og en stangparavan, jeg med agnfisk på en Savagearskalle på dypriggen. For å gjøre en lang historie kort, banket Mortens gummi min bunntrollede agnfisk så det sang....
 |
| Mortens første var liten, men større enn min. |
 |
| Neste var merkbart bedre. |
 |
| Dagsbeste med god margin. Mener den var 87 cm. |
Da gjenstod bare innmeldingen, og som vanlig var stemningen lett nervøs.
 |
| Alle mann på vei inn |
 |
| Uten pall, men vinnere lell. |
Jeg ville også benytte anledningen til å samle sonardata fra de samme grunnene. Siden dybdekartet over Steinsfjorden er mer eller mindre ferdig, blir Tyrifjorden neste utfordring der.
 |
| Ettrmiddagssol på Tyri |
Jeg mistet en pen gjedde, kartla tre grunner og så var det hjemtur for meg også. Takk for turen Morten, og takk Til Pikewallis & Co for nok en artig konkurranse!
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
