Endelig fikk jeg muligheten til en skikkelig morgentur. Opp av køya kl 03.15 og på vannet 03.50. Jeg var tilbake på land kl 08.15.
I Lille Ostsundet (mellom Ostøya og Grimsøya) rigget jeg fluestangen med ett sinktipsnøre og en Deciver med olivengrønn rygg og hvit buk. Resultatet kom først etter at jeg hadde drevet igjennom sundet, og la det berømmelige "siste kastet" inn mot svabergene på utsiden av sundet:
Når makrellen når den dimmensjonen blir den ganske så artig på fluestangen også. Den tok så nærme båten at jeg så den komme opp og ta deciveren.
Det siste kastet ble naturlig nok ikke det siste kastet.... Jeg kjørte inn på nytt og tok et par drift over området, men det resulterte bare i makrell i mer vanlig størrelse så jeg rigget to stenger for dorging og kjørte sørover langs Ostøya i steden. I enden på stengene hang en Strike Pro og en Bomber, men det kommer jeg tilbake til litt lengre ned.
Dorgingen ga noen typiske horngjeldnapp og to små torsk før jeg kom til Haraholmen. Der kom det et rolig sug i stangen med Bomberen på, som fikk meg til å tippe torsk. Vel ute av stangholderen merket jeg at det var tyngde i den andre enden, så jeg satte motoren i fri og begynte å pumpe inn "torsken". Nesten inne ved båten ga plutselig fisken full gass utover, og nå skjønte jeg at dette ikke var torsk. Etter en bra fight kunne jeg løfte sesongens hittil største sjøørret ombord:
Det ble noen flere drag langs Haraholmen, men det eneste resultatet av det ble en måke som tok wobleren mens jeg slapp ut. Beklageligvis var den stygt kroket også, så den fikk dessverre et kjedelig endelikt med knekt nakke.
På sydspissen av Høyerholmen sugde noe tak i Bomberen en gang til. Dette var en torsk, som til tross for passe middagsstørrelse fikk svømme videre.
Mens jeg kjørte torsken nappet det til i stangen med Strike Pro på, og når torsken var historie kunne jeg taue inn en fin lyr:
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
I Lille Ostsundet (mellom Ostøya og Grimsøya) rigget jeg fluestangen med ett sinktipsnøre og en Deciver med olivengrønn rygg og hvit buk. Resultatet kom først etter at jeg hadde drevet igjennom sundet, og la det berømmelige "siste kastet" inn mot svabergene på utsiden av sundet:
Når makrellen når den dimmensjonen blir den ganske så artig på fluestangen også. Den tok så nærme båten at jeg så den komme opp og ta deciveren.
Det siste kastet ble naturlig nok ikke det siste kastet.... Jeg kjørte inn på nytt og tok et par drift over området, men det resulterte bare i makrell i mer vanlig størrelse så jeg rigget to stenger for dorging og kjørte sørover langs Ostøya i steden. I enden på stengene hang en Strike Pro og en Bomber, men det kommer jeg tilbake til litt lengre ned.
Dorgingen ga noen typiske horngjeldnapp og to små torsk før jeg kom til Haraholmen. Der kom det et rolig sug i stangen med Bomberen på, som fikk meg til å tippe torsk. Vel ute av stangholderen merket jeg at det var tyngde i den andre enden, så jeg satte motoren i fri og begynte å pumpe inn "torsken". Nesten inne ved båten ga plutselig fisken full gass utover, og nå skjønte jeg at dette ikke var torsk. Etter en bra fight kunne jeg løfte sesongens hittil største sjøørret ombord:
Det ble noen flere drag langs Haraholmen, men det eneste resultatet av det ble en måke som tok wobleren mens jeg slapp ut. Beklageligvis var den stygt kroket også, så den fikk dessverre et kjedelig endelikt med knekt nakke.
På sydspissen av Høyerholmen sugde noe tak i Bomberen en gang til. Dette var en torsk, som til tross for passe middagsstørrelse fikk svømme videre.
Mens jeg kjørte torsken nappet det til i stangen med Strike Pro på, og når torsken var historie kunne jeg taue inn en fin lyr:
Nå snudde jeg nesen hjemover igjen, en hjemtur som ga dagens siste art:
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)