1. Snittstørrelsen på fisken blir større.
2. Fiskens kondisjon blir bedre (K-Faktor)
3. Fiskens kjøtt får meir farge (rødere) (For Röding och Öring).
4. Det ble mindre mygg og meir øyenstikkere, døgnfluer, marflo (Gammarus) og hoppekreps (Daphnier) i vannet.
5. Gjennomsnittlig levealder på fisken går opp. (For öring kan maks levealder variere fra 4-5 år til 30-40 år).
6. Førstegangs gyting på fisken går fra 3-4 års alderen til 5-6 års alderen for öring. Endringen kan være større for andre arter.
d.v.s. fisken fikk flere år å vokse på før den gytte for første gang. For de som ikkje er klar over dette, så vokser nesten ikkje ørretten de årene den gyter, for mesteparten av næringsinntaket går til produksjon ag rogn og melke.
Eksempelvis storørretbestander som Hunderørret (Mjøsa i Norge) gyter bare hvert tredje til fjerde år, noe som gir noen år mellom hver gyting for at fisken får vokse raskt. Mange uvitende fiskere tror at stor fisk ikkje gyter, og at de dermed kan ta all storfisken de bare orker.
Dette er feil. Der finnes flere hundrede ganger flere fisk i de mindre størrelsene enn de få riktig store fiskene, dermed er det naturligvis mange ganger flere små gytefisk enn store. I tillegg så gyter ofte mindre fisk annenhvert eller hvert år i peroder mens stor fisk gyter kansje hvert annet, tredje eller fjerde år.
Eg har sett öring som har vert gytemoden da den var 5-6 cm i lengde. Samme fisken ble satt ut i ellers fisketomme fjellsjøer, og da vokste den til 500g før den ble gytemoden. Endringen kom på grunn av miljø og tilgang på mat. Har fisken veldig god tilgang på mat vil den gjærne vente flere år før den gyter for første gang. Hvorfor det fungerer så i naturen er ett av de ting forskerene klør seg i hodet over.
Det samme skjer hos mennesker i U-land hvor folk sulter har man gjerne store barneflokker, mens i I-land har man gjerne bare ett eller to barn per familie. Ofte får mennesker i U-land barn i yngre alder enn mennesker i I-Land. Selv om fisk er mer primitive dyr enn mennesker, så fungerer de samme mekanismene hos fisk som hos oss mennesker.
2. Fiskens kondisjon blir bedre (K-Faktor)
3. Fiskens kjøtt får meir farge (rødere) (For Röding och Öring).
4. Det ble mindre mygg og meir øyenstikkere, døgnfluer, marflo (Gammarus) og hoppekreps (Daphnier) i vannet.
5. Gjennomsnittlig levealder på fisken går opp. (For öring kan maks levealder variere fra 4-5 år til 30-40 år).
6. Førstegangs gyting på fisken går fra 3-4 års alderen til 5-6 års alderen for öring. Endringen kan være større for andre arter.
d.v.s. fisken fikk flere år å vokse på før den gytte for første gang. For de som ikkje er klar over dette, så vokser nesten ikkje ørretten de årene den gyter, for mesteparten av næringsinntaket går til produksjon ag rogn og melke.
Eksempelvis storørretbestander som Hunderørret (Mjøsa i Norge) gyter bare hvert tredje til fjerde år, noe som gir noen år mellom hver gyting for at fisken får vokse raskt. Mange uvitende fiskere tror at stor fisk ikkje gyter, og at de dermed kan ta all storfisken de bare orker.
Dette er feil. Der finnes flere hundrede ganger flere fisk i de mindre størrelsene enn de få riktig store fiskene, dermed er det naturligvis mange ganger flere små gytefisk enn store. I tillegg så gyter ofte mindre fisk annenhvert eller hvert år i peroder mens stor fisk gyter kansje hvert annet, tredje eller fjerde år.
Eg har sett öring som har vert gytemoden da den var 5-6 cm i lengde. Samme fisken ble satt ut i ellers fisketomme fjellsjøer, og da vokste den til 500g før den ble gytemoden. Endringen kom på grunn av miljø og tilgang på mat. Har fisken veldig god tilgang på mat vil den gjærne vente flere år før den gyter for første gang. Hvorfor det fungerer så i naturen er ett av de ting forskerene klør seg i hodet over.
Det samme skjer hos mennesker i U-land hvor folk sulter har man gjerne store barneflokker, mens i I-land har man gjerne bare ett eller to barn per familie. Ofte får mennesker i U-land barn i yngre alder enn mennesker i I-Land. Selv om fisk er mer primitive dyr enn mennesker, så fungerer de samme mekanismene hos fisk som hos oss mennesker.
Kommentera